Det skal jeg ikke
Joyce Carol Oates` enkebok er kommet og jeg skal ikke lese den. Fordi jeg vagt husket at jeg har skrevet noe negativt om henne før, så nyttig en blogg kan være for en selv, tok jeg i mot tilbudet fra Amazon om å lese utdrag fra boka, ikke kjøpe den straks.
Hva er det som rir Joyce Carol Oates?
spurte jeg i bloggposten, for Oates rakket ned på Joan Didion fordi hun syntes hennes sorg måtte være vesentlig anderledes fordi Didion hadde ansatte. Vel du kan lese det selv. Hun får ha pent bilde likevelJeg syns teksten er slurvete skrevet, irriterende ordrik, gjentagende på en for meg uinteressant måte. Som her:
"We`d felt, through our long marriage, as if we'd only just met a few years before, as if we were "new" to each other, still "becoming acquainted" with each other; often we were "shy" with each other; there were many things we did not wish to tell each other, or to "share" with each other, in the way of individuals who are only just becoming intimately acquainted and don't want to risk offending, or surprising.
Og også tåpelig, som her:
This is terribly wrong for a man's pride will rarely allow him to lean on any woman even a wife of forty-seven years. A man's pride will rarely allow him to concede that yes, he is seriously ill. And the ER - "emergency room" - the very concession of helpnessness, powerlessness - is the place to which he should be taken.
En nokså rettfrem informativ anmeldelse og en syrlig en.
innlegg av fr.martinsen på
21:21
6 Kommentarer:
"a man's pride"? sukk..
Minner litt om hun psykolog-dama som var på TV(?) i går, og snakket om menn og kvinner og konkurranse-instinkt. Når psykologer lanserer slikt kategorisk kjønns-vrøvl, om hvordan menn og kvinner ER, da er det ikke noe håp? pessimist i dag...
Til og med dem vi har kostet på 6 års ekstra skolegang.
Til Oates forsvar kan man vel tenke at hun hører til en generasjon hvor egenskaper mer fatstlåst knyttes til kjønn. Men så tenker jeg at det kanskje gjelder også yngre. Hvorfor vakte H. Eias program om kjønn så stor furore i motsetning til episoden om intelligens?
Selv om kjønnsforskere er en marginal gruppe og de gjorde en hjelpeløs figur, så er det jo interessant å reflektere rundt den sosiale konstruksjonen av kjønn,for det konstrueres jo hele tiden i tillegg eller i synergi med det biologiske fundament. Synd at det ble så parodisk.
Ellers virker det som underdogen i Oates snakker i devalueringen av Didion. Det kan man jo også ha en slags sympati med.
Kebbe.
Jo, jeg venter meg likevel mer refleksjon av Oates, tross generasjonen hun tilhører. Har hun ikke sittet og grunnet over livet i 50 år? Jeg har en venn som mener jeg ikke kan vente meg mer av forfattere og kunstnere enn andre folk, mulig hun har rett?
Hvis jeg skjønner deg riktig i den siste passasjen så har jeg egentlig ikke sympati, Oates er da ingen underdog, hun går til angrep, legger hun ikke merke til det? Og angrep kan man gå til, men ikke i noens sorg fordi de evt. har sekretærer eller noe slikt. Sekretærer hjelper dårlig mot følelser.
Jeg dømmer etter de sidene jeg leste i Oates bok, jeg syns Didion beskriver følelser mer åpent og rått enn det Oates gjør, jeg syns ikke Didion skriver distansert f.eks, slik man kunne forestille seg klisjeen av en feiret overklassekvinne skulle gjøre.
Jeg mener underdogen som vekkes i deg når andre fremstår som mer vellykket,taprere og verdige enn det man klarer selv. Da kan man bli ond og smålig. Noen mennesker vekker det i meg og jeg liker det ikke, men det er jo der. Didions bok har fått mye oppmerksomhet nettopp fordi den er så utilslørt, men samtidig så godt skrevet. Det er vanskelig å skrive slik uten å virke patetisk og selvmedlidende. Kanskje det blir en slags konkurranse for Oates. Men enkers og gamle kvinners indre liv er det ikke så mye interesse rundt. Liker at det nå kommer stoff om det.
Kebbe
"Men enkers og gamle kvinners indre liv er det ikke så mye interesse rundt. Liker at det nå kommer stoff om det."
Jeg og, virkelig.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden