søndag, februar 06, 2011

A Box of Darkness

Hvordan forestillingene våre om kjønn skaper ulykke

"I question our marriage over and over again," she writes, "wondering how he could have made love to me for all those years when what he really wanted was a male lover."

I går ble jeg oppmerksom på to anmeldelser av Sally Ryder Bradys bok "A Box of Darkness". Forfatteren ble enke etter 46 års ekteskap og det var referansen til Joan Didion øverst i New York Times sin anmeldelse som fikk meg til å lese videre: She found herself losing patience with these authors’ attempts to avoid feeling sorry for themselves. “Why not indulge in self-pity?” Brady asks in her own memoir, “A Box of Darkness.” “If not now, for goodness sake, then when?”

Sant, tenkte jeg

Og leste videre om en kvinne som beskriver self-pity, but also fear, confusion, anger, pride, regret and abundant tenderness. Such candor was a luxury that her husband, Upton Brady, a high-toned publishing executive who died in 2008, mostly denied himself. “He avoided displays of emotion,” Sally writes; “they were treacherous, unpredictable.”

Sally Ryder Brady spør seg om hun kjente den mannen hun var gift med etter at hun finner pornoblader med bilder av menn i. Hun tenker på en episode tidlig i ekteskapet der mannen kommer full hjem og forteller at han har hatt sex med en gammel venn av seg. De snakker aldri mer om dette, hvilket jo er trist, alle disse tingene det skal være så umulig å snakke om i familien i tro om at det gjør sakene bedre.

Men etter mannens død spør altså Sally Ryder Brady seg om mannen hele tiden var homofil, til tross for at de hadde entusiastisk sex med hverandre. Og når hun tenker over det finner hun mer som tyder på det enn pornobladene.

He was gay

She suggests that in retrospect, there was abundant evidence for it: Take his natural flair for dancing, for instance. Or the fact that he always wore freshly ironed handkerchiefs tucked in his breast pocket. When they were first married and unable to afford fancy clothes, he made her an evening dress - not from a pattern, mind you, but cut from the drape of the silk. He could knit; he could cook; he knew just what to do for her when she was nursing a baby.

Nei da så. Således

Mens i nekrologen et par år før, før pornobladfunnet, var det slik hun så på det: "Upton could do anything," his wife said. "He could do plumbing. He could rewire houses. He could make slipcovers. He was a fabulous seamster, as we called it." Early in their marriage when money was tight, Mr. Brady made his wife's dresses, "and not from patterns, either," she said. "He would just cut."

Men etter døden og det hun fant bakerst i skapet

"I question our marriage over and over again," she writes, "wondering how he could have made love to me for all those years when what he really wanted was a male lover."

Det er jo så trist å lese dette og tenke på at hvis kulturen vår var mer åpen på hvilke aktiviteter vi kan tillate oss som menn, eller kvinner, så kunne en strikkende mann få gå gjennom filteret og fortsatt fremstå som mann og hvis hun hadde litt mer kunnskap om hvordan man kan ha ulike lyster så ble det ikke nødvendig for henne å trekke konklusjonen at han ikke elsket henne.

Og anmeldelsene peker ikke på dette, en påpeker at det ikke er sikre holdepunkter hun har, ellers er de mest kritisk til indiskresjonen hennes.
Den i Washington Post
Den i New York Times

Så fikk jeg jo straks lyst til å lese i denne boka selv, men jeg får ikke lov til å kjøpe den til min Samson fordi jeg ikke bor i USA.

7 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Hvis man lever med et menneske i så mange år og oppdager at han har en annen seksualitet enn det man har trodd, føler man seg vel lurt og sikkert dum som ikke har oppdaget det. Noe annet er at det kan være at han ønsket et liv med kone og barn og forsøkte å undertrykke de andre behovene, derved kanskje alkoholismen som jo er krevende for en partner å leve med.
Kebbe

06 februar, 2011 22:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det kan jo være sånn, men det er ikke sikkert. Hadde han nødvendigvis en annen seksualitet i bånn, en som han ikke ville vedkjenne seg? Og så ble han alkoholiker.

Jeg syns vi kan ha rom for åpnere tolkinger av folks liv.

Han tente åpenbart på kona si, etter beskrivelsene, og tente på menn i blader. Det er mulig å ha en seksualitet som sprer seg over begge kjønn på ulike vis.

06 februar, 2011 22:37  
Anonymous Anonym sa ...

Sikkert ikke noe annet i bånn, men altså i tillegg og som var skjult for henne. I allefall delvis. Han hadde jo en episode men en mann som hun visste om.
Men det virker som om hemmeligholdelsen gjorde at hun også ble i tvil om alt som hadde vært i samlivet deres. Det blir litt som om du oppdager at mannen din er spion eller har et barn du ikke vet om.
Kebbe

06 februar, 2011 23:14  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skjønner sjokket og tvilen det lagde, var det jeg trodde det eller noe annet?

Men i et annet kulturelt klima kunne hun svart seg selv anderledes og trodd på den erfaringen hun hadde gjennom de 46 årene med denne mannen.

07 februar, 2011 08:12  
Anonymous tb sa ...

Dette var trist, men også veldig beskrivende, både for den inngrodde duale forsteålsen av seksualitet (enten/eller, hvis ikke er du feil!) og vår kjønning av alt vi foretar oss og forholder oss til; kvinne = sånn, mann = slik, mor syr, far fikser kloakken, og bryter du med dette er du feil. Er det rart mange sliter med å passe inn i en normalmodell som er så trang og med så liten åpning for andre forsåelser av mannlighet og kvinnelighet.

07 februar, 2011 09:57  
Anonymous Anonym sa ...

Forhåpentligvis vil at annet kulturelt klima kunne gi bredere rolletolkninger mhp kjønn. Kjønnsdistinksjonene er på mange måter et bur. Er litt bekymret når jeg ser unge kvinner gå inn i steriotypier,særlig når de får barn. Det er en felle.
Sjekk ut diskusjonen i jankes blogg "jeg leser" om mammablogging. Skremmende.
Kebbe

07 februar, 2011 21:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja, jeg så den. Her er bloggposten.
Jeg leste i kommentarfeltet her om dagen, skal kikke nøyere på det i morgen, det har kommet flere kommentarer til. Enn så lenge:

Jeg er ikke helt enig med henne heller, for jeg syns også det er nødvendig å løfte verdien av det som foregår hjemme, av hekling og tulipaner og klesvask og brokkolidamping og særlig å være sammen med menneskene man er nær.

Jeg syns litt mer skulle foregå hjemme enn det gjør i dette tiåret. Men jeg syns både menn og kvinner skulle finne det verdt å gjøre det, jeg tror vi trenger politiske løsninger for å få det til.

Og jeg syns disse hverdagslige tingene også kan skrives om. De idylliserer, det er sant. Men mange av de som ytrer seg offentlig/halvoffentlig gjør det og det er lettere å ta de typiske kvinnebloggene/ungjentebloggene enn mange andre ytringer.

07 februar, 2011 22:55  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden