Akkurat nå 79

Jeg formiddagsleser gjennom nyhetsstrømmene mine. Den svenske VG-fotografen rapporterer i bloggen sin at det er 20 grader i New York, i forrige uke var det kuldegrader. Jeg har vært i New York i februar og mars, jeg vet at det ikke alltid er slik, det er ikke en nødvendig varig tilstand når han rapporterer at våren er kommet.

Men likevel da

Det å kunne ha et berettiget håp om at i neste uke er det kanskje varmt nok for en kaffe i parken, slutt på is og lag med oppmalt snø på fortauene. Vi har ikke grunnlag for noe vårhåp før i april.

Dessuten, jeg skal begynne å si:
I New York, der var det sånn at..

I New York var det sånn at butikk- og restauranteierne fortet seg ut og skuffet vekk snøen fra fortauet sitt og saltet og så fikk det ikke legge seg noe islag.

I Oslo er det et år kommunen, et år gårdeierne som skal gjøre dette. Så nå er det ingen som gjør det. Jeg syns de som leier av gårdeierne skulle se fortauet utenfor som presentasjonsvinduet sitt, se for en orden jeg har på min butikk. Det er forresten ikke noe sted å skuffe isen, ute i gata er det fullt av oppmalt is fra før.

I New York!

Der var det sånn at lastebiler og issmeltemaskiner og bittesmå traktorer tok vekk snøen fra gata. Sånn var det der. I området mitt, i alle kvartalene jeg går i hver dag er det bare en butikk som har hakket vekk isen utenfor sportsbutikken sin.

Jeg skal gå ut og hakke is i dag utenfor bygården min.
Her bor det noen med tak i kan folk godt tenke da.


Her på kjøkkenhylla står det som er igjen av Barrys Tea og tortillachipsposen. Barrys Tea-pakken sto på kjøleskapet i kjøkkenhjørnet i 2.etg to gater øst for hjørnet Houston street/Bowery i forrige måned. Det er lenge siden nå. Barrys Tea smaker meg bedre enn min gamle te, nå er det bare to poser igjen. Tortillachipsen smakte tørt og ikke så salt, den var god. Den sto på gasskomfyren, lent inntil veggen som vendte mot badet.