Menn som kjønn
Det ligger en lang diskusjon på Underskog med utgangspunkt i en artikkel i Aftenposten om menn som slår. Det fikk meg til å tenke, og skrive følgende i underskogforumet:
"Mye interessant er allerede skrevet. Jeg vil tilføye et par ting. Det at menn som gruppe er fysisk sterkere og i større grad enn kvinner utøver vold gjør ikke bare noe med de som slår/blir slått, det påvirker de fleste av oss. Jeg tror vissheten om at menn kan stanse deg i en døråpning hvis du vil ut av et rom, kan legge deg i bakken uten at du kommer løs er med på å påvirke hvilke roller vi tar i forhold til hverandre, f.eks strategien som endel kvinner har om å jente seg til, puse seg til, søke beskyttelse under en sterk manns arm, så og si.
Kvinner som tar et mer breialt kroppsuttrykk blir lett definert ut som kvinner. Kjønnsroller. De bør diskuteres og jeg venter på at flere menn dykker inn i tematikkene. Det at vi hele tiden pirker til hverandre på folk vi ser på tv, i blader, kollegaen, som beveger seg litt utenfor båsen med en bevegelse, en uttalelse, et plagg bare, og vi spør hverandre om vedkommende kanskje er homo. Småting som dette gjør at vi kontinuerlig forteller hverandre hvor grensene går for hva som er akseptabelt for det kjønnet vi tilhører. Jeg har tro på å kjempe for å stadig utvide disse grensene."
Det er ikke all verden av en tanke og en tekst,
men det er visst det jeg får til i kveld. Vi kan godt snakke om det.
"Mye interessant er allerede skrevet. Jeg vil tilføye et par ting. Det at menn som gruppe er fysisk sterkere og i større grad enn kvinner utøver vold gjør ikke bare noe med de som slår/blir slått, det påvirker de fleste av oss. Jeg tror vissheten om at menn kan stanse deg i en døråpning hvis du vil ut av et rom, kan legge deg i bakken uten at du kommer løs er med på å påvirke hvilke roller vi tar i forhold til hverandre, f.eks strategien som endel kvinner har om å jente seg til, puse seg til, søke beskyttelse under en sterk manns arm, så og si.
Kvinner som tar et mer breialt kroppsuttrykk blir lett definert ut som kvinner. Kjønnsroller. De bør diskuteres og jeg venter på at flere menn dykker inn i tematikkene. Det at vi hele tiden pirker til hverandre på folk vi ser på tv, i blader, kollegaen, som beveger seg litt utenfor båsen med en bevegelse, en uttalelse, et plagg bare, og vi spør hverandre om vedkommende kanskje er homo. Småting som dette gjør at vi kontinuerlig forteller hverandre hvor grensene går for hva som er akseptabelt for det kjønnet vi tilhører. Jeg har tro på å kjempe for å stadig utvide disse grensene."
Det er ikke all verden av en tanke og en tekst,
men det er visst det jeg får til i kveld. Vi kan godt snakke om det.
innlegg av fr.martinsen på
22:24
4 Kommentarer:
God tanke og god tekst.
Det er på mange måter livsviktig at vi klarer å utvide grense for hva som er "lov" innenfor de to kjønnen, gjøre båsene større og med litt mindre bastante skillevegger. Og nå går det jo tvert imot i feil retning..
Fikk lyst til å lenke til denne bloggposten: My son is gay
Akkurat.
Min datter elsket å kle seg ut da hun var barn. Det gjorde vennene hennes også, helt opp til ti- tolvårsalderen i alle fall, og vi hadde en hel kasse med egnede klær på loftet. En gutt hun kjente, valgte ALLTID "den lille sorte" når de skulle kle seg ut, en kort, svart kjole med dyp utringing... Konsekvent. En dag satt hans mor i hagen hos oss og drakk kaffe, hun var nabo og av det uakademiske slaget, aldri lest noe som en gang ligna på Fett og ville vel blitt sur hvis man antydet at hun var feminist eller noe. Men hadde jobba siden hun var 16, servert på byens røffeste utesteder, sett litt av hvert og "frisk " i kjeften så det holdt.. Så kom ungene løpende ut, hennes sønn som alltid i mini-kjolen.. Hun så på ham, tok en slurk av kaffe'n og et drag av røyken, før hun slo fast at "ja, ja, han blir vel homo.. men bare han blir en lykkelig homo, så!"
Hva poenget med dette var? Nei, si det..
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden