Lars Martin og meg

For to dager siden kom denne eposten

"Hei Fr.

Siden du (i likhet med meg) er begeistret for Alfred Janson, kan jeg anbefale konsert i Eidsvåg Kirke, Åsane, førstkommende søndag (se vedlegg). Som du ser deltar det også en rekke jazzmusikere. Jeg kan også love å ikke komme med en eneste blødme, ikke synge na,na,na og skulle jeg løfte på knærne vil det være helt ubetydelig.

Med (rett) hilsen

Lars Martin

Og jeg tenkte: Hva var nå dette igjen?

Hva var det jeg skrev den gangen? Jeg googlet meg, litt engstelig, jeg hadde vært på Odd Børretzen-konsert og var irritert over Lars Martin Myhre og skrev bl.a:

Jeg er redd for å si det, men jeg skjønner ikke hva han skal med Lars Martin Myhre. Lars Martin Myhre introduserer en fin sang han har med å fortelle at han synger den i begravelser, den som dør er den som har bestilt ham: Synd når oppdragsgiveren er død! For en platt vits, for et artig tonefall, for en mangel på respekt for den som dør som har tenkt og valgt sangen hans til den stunden som begravelsen er.

Det er Lars Martin Myhre som står foran på scenen og gliser og heiser på skuldrene og slenger leggen bakover. Han lukker øynene og synger AAAAA, bare det: AAAAAA.

(...)

Alfred Jansson, han spilte sentimentale trekkspillsanger på kaia i Kragerø og snakket om en komponistpris han mottok i Stockholm mens han vasket opp i en rød plastbalje på hytta. Dette er noen bilder som sitter fast fra Morten Tomtes kulturprogram Vox for tusen år siden. De sitter fast fordi det var så store kontraster, fra sigøynertrekkspill på kaia til rød løper og samtidsmusikk i Stocholm. Og så oppvasken.

Jeg leste gjennom det alt sammen og så at det var greit, jeg står fortsatt for det jeg skrev. Men jeg fikk respekt for Lars Martin Myhres evne til å ta ordene mine.

"Haha, det er bra du tar det med godt humør.
Det var da et veldig hyggelig tips, og hadde jeg enda vært i Bergen.
Syns du det går an at jeg siterer eposten din i bloggen?" skrev jeg tilbake. Og det gikk an. Og det blir enda vakrere og jeg er slett ikke ironisk:

"Dette er det andre verket i en planlagt syklus over de fire elementene. Det første ”Hysj” kom i 1997 så jeg må holde meg i live en stund for å bli ferdig hvis jeg skal fortsette i denne farta. Der er ikke Alfred med, men til gjengjeld Palle Mikkelborg, Kvitretten og en rekke andre musikere.

Send meg en adresse så skal jeg sende et eks.

Til så lenge

LM"