Jeg er ikke dame

Jeg kom i en diskusjon her om dagen om begrepet damer,
jeg syns jeg ser og hører det overalt for tiden,
"bra damer"
"jeg liker å være dame"
Jeg er usikker på nøyaktig hva det betyr. Jeg tror det er kvinner med mer enn 3 års utdannelse etter videregående som også er velpleide og tar for seg av livet som bruker det om seg selv.

Kanskje de ville ta det tilbake fra de brune muskelfantene som sier dama mi om den kvinnen de har et forhold til. Dama mi, som betoner eieforholdet i forholdet, ikke kjæresten min som peker på den som elsker og den kjæreste han har.

I bloggposten "Lilacs for pubic hair" nevnte jeg Frank Zappas gamle kategorier mellom a girl, a lady and a woman. Han varierte beskrivelsene av disse, men det som alltid var klart var at man ville være a woman. En kvinne er voksen og hun har sex. (eller ikke forsåvidt.) En pike har ikke rukket å ha det, en dame går til pynt og er prippen.

Jeg kaller meg ikke dame, kommer aldri til å gjøre det

Dame er for meg en overklassekvinne med terylene kanskje, cardigan? perlekjede? Eller en pyntedame med el-netthår. Se på damen.

Jentebegrepet orker jeg nesten ikke tenke på i dag. En jente er en unge, ellers brukt for å vise at det er et menneske som driver med sport eller noe annet gøyalt, se vi har bevart barnet i oss, vi kan dra på jentetur til Dublin og drikke merkelige ølsorter.

Som om ikke kvinner kan drikke øl

Kvinne er ordet for meg, et begrep for hunkjønnsmennesker over 18 år, et voksent menneske altså, det mest nøytrale ordet vi har for slik bruk for tiden.

Det synes jeg. De kvinnene jeg diskuterte dette med over noen øl syntes delvis det var et stivt og konservativt ord. En av dem fikk assosiasjoner til kjøtt, og sterk. Det kan jeg også leve med.