Skitt og melkebart
(kronikk i Aftenposten i dag, sånn ser den ut der)
Mens jeg tar den siste langøkta før Oslo Maraton og kjenner etter hvordan knærne holder og svetten renner, planlegger jeg mer utsvetting i badstua: Jeg vil bli ren! Hvert muskelfeste skal ha frie blodbaner, gluteus maximus og hamstrings skal være oppknadd, karbolagrene mine ha topp på seg. En kald øl? Langt i fra. Speed is sex, distance is love. Jeg er besatt av prestasjonsevnen, jeg vil ikke drasse på ekstra melkesyre til koseøkta i morgen.
Poker og Red Bull
Sønnen på 17 synes jeg kjører for hardt når jeg rynker på brynene over en middagsinvitasjon. Han ler av renhetssjefen som har tatt bolig i meg og spør om jeg har tenkt å ta med meg sønn og løpesko og flytte fra Olaf Ryes plass til en mørkbrunmalt toetasjes villa som sklir inn blant de gamle trærne på tomta som går sømløst over i marka, en sånn tomt, et sånt hus, en sånn hund , som senete legefamilier pleier ha. Det er bare å legge en asketisk appelsin i rompetaska, hekte skiene av veggen i redskapsboden og spenne dem på seg rett utafor døra.
Jeg pleier å være enig med ham. Dette kan ikke være standarden, det må nesten alle forstå. Sportshelter burde tørke av seg melkebarten og røyke litt. Spille poker og reklamere for Red Bull.
Det er mye å klandre Norges Idrettsforbund for: De ranke utøverne som skal forestille forbilder og sunne verdier og ikke ødelegge med øl og kokain, spiseforstyrrelser, astmamedisin? De skal spise norsk havregryn under ei gran ute i den rene naturen.
Myggen og Myrvold, folk som har gjort usunne ting, kan også gjøre sunne ting. Jeg går rett på, samme hva jeg støter på? Jeg går rett frem, jeg ser at du faller, du klarer kanskje å reise deg igjen.
Droppe treningen
«Har man drukket for mye, kan det også være skadelig å trene dagen derpå, spesielt for hjertet. Så har man drukket 2-3 alkoholenheter (glass vin, drink eller øl), er det best å droppe treningen dagen derpå.»
Det er direktoratet som snakker til min sønn på 17: «Ung.no – offentlig og kvalitetssikret», som det står under overskriften til hver artikkel på nettsiden.
Hvis det er folkehelsa idrettsforbundet og direktoratet og de andre tenker på, synes jeg de skal gi opp renhetsloven og gjeninnføre hele mennesket som gjør andre ting enn å resultatprestere, som har mer slack enn en halvliter sjokolademelk som restitusjonsdrikk.
La dem dope seg
Eller de kan la oss jogge med vårt og la toppidrettsfolka blodbole seg til å bli enda bedre underholdningsmaskiner og nasjonsbyggere. La meg få se hvor mye plastrester som kan rase rundt i Contadors årer, la bare gladiatoren pumpe seg opp og tråkke inn på arenaen slik at jeg kan se på. La han slå surveleppa Hushovd, som nå er blitt glad. Jeg vil heller ha ham sur. Der andre bruker høy musikk og øl, avreagerer jeg gjennom Thor Hushovd. Det er urettferdig, sier Thor. Ja! skriker jeg, de på jobben min er heller ikke greie. En sur Hushovd bidrar til tankehelsa mi.
Da Grete Waitz ikke ville ha navnet sitt knyttet til fulle kvinner med ansiktsmaling og la ned løpet sitt, hadde det 10 000 deltakere. Synd det. For folkehelsa er jeg sikker på at det var en god ting med de felles joggeturene på Husøy og i Berlevåg som oppkjøring til Osloturen, og så fikk kvinnfolka seg en mental utblåsing på kjøpet.
Men noen tålte ikke å se på middelaldrende kvinner med høyskole som blåste ut og Grete Waitz gikk over til å kaste glans over Oslo Maraton og brystkreftsaken, eller Lindexsaken, som vi kaller den for i vår familie. Nå har Oslo Maraton sluttet med rosa og Lindex blandet seg i trøyevasken til Follo fotball.
Idrett og alkohol
En tilsynelatende samstemmighet gjør at Marianne Borgen (SV) i et bystyremøte en gang kunne si: «Idrett og alkohol hører ikke sammen. Det er en parole som vi alle i utgangspunktet er enige i.» Og nå som vi er enige om hva som er riktig, må vi slutte å være barnslige og komme til fornuft.
Jeg tenker på sønnen min og får nesten lyst til å omfavne Henning Holstad (Frp) i samme bystyremøte: «Jeg har ikke de jernteppene mellom de forskjellige deler av livet mitt som de fleste SV-ere tydeligvis har.»
Sex og alkohol
Idrettsledere har forlest seg på smitteeffekt og glemmer at de også støter vekk sønnen på 17 som ikke lenger vil satse på trening og melkebart, men undersøke effekten av sex og alkohol. Det hjelper ikke at jeg leser høyt for ham fra NTNU-forskerne som fant at ungdom som driver med organisert idrett drikker seg oftere fulle enn de slappere ungdommene.
Innskrenket mandat
Kom! sa jeg til partysønnen: Farvel til å stå over fellesgryter med daff, melete spaghetti med pose-kjøttsaus sammen med andre mennesker med seige muskler som vil karbohydrate seg opp, sammen med menisker og lungekapasitet, sammen med menn på 40 som har fått skjørere hud med alderen, men som ikke overveier alderen og som kommer til å glemme å plastre brystvortene sine.
La meg bare gjennomføre prosjektet med å henge på fartsholderen som tar meg under 4 blank på søndag, så tar vi oss en skogsmaraton med traktkantarell og lommelerke med konjakk i, la oss gå på soppfylla sammen.
Og det gjorde jeg. Og det gjorde vi.
Det gjelder å gi renhetssjefen innskrenket mandat, akkurat det.
Mens jeg tar den siste langøkta før Oslo Maraton og kjenner etter hvordan knærne holder og svetten renner, planlegger jeg mer utsvetting i badstua: Jeg vil bli ren! Hvert muskelfeste skal ha frie blodbaner, gluteus maximus og hamstrings skal være oppknadd, karbolagrene mine ha topp på seg. En kald øl? Langt i fra. Speed is sex, distance is love. Jeg er besatt av prestasjonsevnen, jeg vil ikke drasse på ekstra melkesyre til koseøkta i morgen.
Poker og Red Bull
Sønnen på 17 synes jeg kjører for hardt når jeg rynker på brynene over en middagsinvitasjon. Han ler av renhetssjefen som har tatt bolig i meg og spør om jeg har tenkt å ta med meg sønn og løpesko og flytte fra Olaf Ryes plass til en mørkbrunmalt toetasjes villa som sklir inn blant de gamle trærne på tomta som går sømløst over i marka, en sånn tomt, et sånt hus, en sånn hund , som senete legefamilier pleier ha. Det er bare å legge en asketisk appelsin i rompetaska, hekte skiene av veggen i redskapsboden og spenne dem på seg rett utafor døra.
Jeg pleier å være enig med ham. Dette kan ikke være standarden, det må nesten alle forstå. Sportshelter burde tørke av seg melkebarten og røyke litt. Spille poker og reklamere for Red Bull.
Det er mye å klandre Norges Idrettsforbund for: De ranke utøverne som skal forestille forbilder og sunne verdier og ikke ødelegge med øl og kokain, spiseforstyrrelser, astmamedisin? De skal spise norsk havregryn under ei gran ute i den rene naturen.
Myggen og Myrvold, folk som har gjort usunne ting, kan også gjøre sunne ting. Jeg går rett på, samme hva jeg støter på? Jeg går rett frem, jeg ser at du faller, du klarer kanskje å reise deg igjen.
Droppe treningen
«Har man drukket for mye, kan det også være skadelig å trene dagen derpå, spesielt for hjertet. Så har man drukket 2-3 alkoholenheter (glass vin, drink eller øl), er det best å droppe treningen dagen derpå.»
Det er direktoratet som snakker til min sønn på 17: «Ung.no – offentlig og kvalitetssikret», som det står under overskriften til hver artikkel på nettsiden.
Hvis det er folkehelsa idrettsforbundet og direktoratet og de andre tenker på, synes jeg de skal gi opp renhetsloven og gjeninnføre hele mennesket som gjør andre ting enn å resultatprestere, som har mer slack enn en halvliter sjokolademelk som restitusjonsdrikk.
La dem dope seg
Eller de kan la oss jogge med vårt og la toppidrettsfolka blodbole seg til å bli enda bedre underholdningsmaskiner og nasjonsbyggere. La meg få se hvor mye plastrester som kan rase rundt i Contadors årer, la bare gladiatoren pumpe seg opp og tråkke inn på arenaen slik at jeg kan se på. La han slå surveleppa Hushovd, som nå er blitt glad. Jeg vil heller ha ham sur. Der andre bruker høy musikk og øl, avreagerer jeg gjennom Thor Hushovd. Det er urettferdig, sier Thor. Ja! skriker jeg, de på jobben min er heller ikke greie. En sur Hushovd bidrar til tankehelsa mi.
Da Grete Waitz ikke ville ha navnet sitt knyttet til fulle kvinner med ansiktsmaling og la ned løpet sitt, hadde det 10 000 deltakere. Synd det. For folkehelsa er jeg sikker på at det var en god ting med de felles joggeturene på Husøy og i Berlevåg som oppkjøring til Osloturen, og så fikk kvinnfolka seg en mental utblåsing på kjøpet.
Men noen tålte ikke å se på middelaldrende kvinner med høyskole som blåste ut og Grete Waitz gikk over til å kaste glans over Oslo Maraton og brystkreftsaken, eller Lindexsaken, som vi kaller den for i vår familie. Nå har Oslo Maraton sluttet med rosa og Lindex blandet seg i trøyevasken til Follo fotball.
Idrett og alkohol
En tilsynelatende samstemmighet gjør at Marianne Borgen (SV) i et bystyremøte en gang kunne si: «Idrett og alkohol hører ikke sammen. Det er en parole som vi alle i utgangspunktet er enige i.» Og nå som vi er enige om hva som er riktig, må vi slutte å være barnslige og komme til fornuft.
Jeg tenker på sønnen min og får nesten lyst til å omfavne Henning Holstad (Frp) i samme bystyremøte: «Jeg har ikke de jernteppene mellom de forskjellige deler av livet mitt som de fleste SV-ere tydeligvis har.»
Sex og alkohol
Idrettsledere har forlest seg på smitteeffekt og glemmer at de også støter vekk sønnen på 17 som ikke lenger vil satse på trening og melkebart, men undersøke effekten av sex og alkohol. Det hjelper ikke at jeg leser høyt for ham fra NTNU-forskerne som fant at ungdom som driver med organisert idrett drikker seg oftere fulle enn de slappere ungdommene.
Innskrenket mandat
Kom! sa jeg til partysønnen: Farvel til å stå over fellesgryter med daff, melete spaghetti med pose-kjøttsaus sammen med andre mennesker med seige muskler som vil karbohydrate seg opp, sammen med menisker og lungekapasitet, sammen med menn på 40 som har fått skjørere hud med alderen, men som ikke overveier alderen og som kommer til å glemme å plastre brystvortene sine.
La meg bare gjennomføre prosjektet med å henge på fartsholderen som tar meg under 4 blank på søndag, så tar vi oss en skogsmaraton med traktkantarell og lommelerke med konjakk i, la oss gå på soppfylla sammen.
Og det gjorde jeg. Og det gjorde vi.
Det gjelder å gi renhetssjefen innskrenket mandat, akkurat det.
1 Kommentarer:
Jeg leser Geir Berdahls minnebok - eller erindringsbilder (subjektive) som minnene om livet med forlaget Oktober heter.
Han skriver om da han begynte i SUF i 1967, han og Per Erik Skrøvseth var langhåra og radikale og gikk på ski. De gikk fem-mila i NM.
"Rett som det var, kunne noen komme bort og ruske i det halvlange håret og si: Detta må du se å kleppe av deg."
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden