Online
I natt hadde jeg vanskelig for å legge meg. I Chile ble menn langsomt hentet opp i frihet, på nettet satt rørte folk og fulgte med. Samtidig oppdaget jeg et selvmord på nettet i Sverige. En ung mann registrerte seg på Flashback forum, starter tråden "Hängning" og skriver:
"Har bestämt mig nu för att ta livet av mig genom att hänga mig.
Har testat lite att strypa mig själv och hur det känns."
Han forteller at han har satt opp et webkamera som tar et bilde med to sekunders mellomrom og hva passordet er for å se dette. Folk som er online reagerer forskjellig. Noen forutsetter at situasjonen ikke er reell - at det er en trolltråd, andre forsøker å få ham fra beslutningen. En drøy time senere avslutter han med "alright lets do it". Han tar livet sitt og dagen etter sitter jeg og leser replikkene som gikk mellom ham og de andre i tråden. Jeg søker opp bildene han la ut av seg selv, ser på hvordan han gjennomfører selvmordet, hvordan det går litt tid og hvordan politiet kommer inn og forsøker gjenopplivning. På Flashback fortsetter diskusjonen i kveld i samme tråd, om folks handlemåte, i hvilken grad de burde oppført seg anderledes.
Jeg er fortsatt sjokkert over hendelsen, dette stakkars mennesket som er en blant mange andre som tar livet sitt men som i dette tilfellet også velger å vise det frem på nettet. Selvmordet blir for meg et grellt eksempel på hvordan nærhet i tid og kjennskap til et individ vekker oppmerksomheten vår og deretter følelsene våre. Internett med sitt potensiale til samtidighet gir oss en ny anledning til å få liv og død nærmere inn på livet, ønsket eller ikke.
Dagsavisen minner oss på forsiden i dag om tallet på alle som dør i gruveulykker. Jeg ble forbauset over reaksjonen min på det, jeg ble irritert. Vi sitter fortsatt og ser på hver enkelt som blir heist opp gjennom sjakten fra gruva i Chile. Jeg så en psykolog uttale seg om at vi har gått av disse følelsene. Kanskje det.
Sjefredaktøren i Expressen gjorde rede for bakgrunnen til egen dekning av det svenske selvmordet i går og lenket til andre mediers dekning av det.
Moren ville at Expressen skulle publisere navn og bilde.
(etter at en svensk gutt drepte 3 i familien sin)
Web-språket brukes. Å logge ut blir et uttrykk for sorg: "Tänder ett ljus för @just_tea och loggar ut en stund" "Fick just veta att en uppfriskande röst i mitt twitterfeed har tystnat" "Läge för en tyst minut på Twitter?"
(etter at en trafikkulykke der den omkomne pleide twitre.
Nå har en annen overtatt nicket til Tea.)
"Har bestämt mig nu för att ta livet av mig genom att hänga mig.
Har testat lite att strypa mig själv och hur det känns."
Han forteller at han har satt opp et webkamera som tar et bilde med to sekunders mellomrom og hva passordet er for å se dette. Folk som er online reagerer forskjellig. Noen forutsetter at situasjonen ikke er reell - at det er en trolltråd, andre forsøker å få ham fra beslutningen. En drøy time senere avslutter han med "alright lets do it". Han tar livet sitt og dagen etter sitter jeg og leser replikkene som gikk mellom ham og de andre i tråden. Jeg søker opp bildene han la ut av seg selv, ser på hvordan han gjennomfører selvmordet, hvordan det går litt tid og hvordan politiet kommer inn og forsøker gjenopplivning. På Flashback fortsetter diskusjonen i kveld i samme tråd, om folks handlemåte, i hvilken grad de burde oppført seg anderledes.
Jeg er fortsatt sjokkert over hendelsen, dette stakkars mennesket som er en blant mange andre som tar livet sitt men som i dette tilfellet også velger å vise det frem på nettet. Selvmordet blir for meg et grellt eksempel på hvordan nærhet i tid og kjennskap til et individ vekker oppmerksomheten vår og deretter følelsene våre. Internett med sitt potensiale til samtidighet gir oss en ny anledning til å få liv og død nærmere inn på livet, ønsket eller ikke.
Dagsavisen minner oss på forsiden i dag om tallet på alle som dør i gruveulykker. Jeg ble forbauset over reaksjonen min på det, jeg ble irritert. Vi sitter fortsatt og ser på hver enkelt som blir heist opp gjennom sjakten fra gruva i Chile. Jeg så en psykolog uttale seg om at vi har gått av disse følelsene. Kanskje det.
Sjefredaktøren i Expressen gjorde rede for bakgrunnen til egen dekning av det svenske selvmordet i går og lenket til andre mediers dekning av det.
Moren ville at Expressen skulle publisere navn og bilde.
Andre bloggposter om døden på nettet
Jeg syns likevel det er et gode at internett bringer den fjerne døden, de menneskene vi ikke kjenner som dør, nærmere oss. Det ligger en slags øvelse i det. En offentlig behandling av hva døden innebærer og hvordan vi snakker om den.(etter at en svensk gutt drepte 3 i familien sin)
Web-språket brukes. Å logge ut blir et uttrykk for sorg: "Tänder ett ljus för @just_tea och loggar ut en stund" "Fick just veta att en uppfriskande röst i mitt twitterfeed har tystnat" "Läge för en tyst minut på Twitter?"
(etter at en trafikkulykke der den omkomne pleide twitre.
Nå har en annen overtatt nicket til Tea.)
innlegg av fr.martinsen på
21:35
5 Kommentarer:
Takk for at du postet denne på Twitter. Jeg har selv gått med slike tanker på grunn av ulike ting som har vært svært tungt for meg mentalt, men å lese den tråden på flashback.org hjelper meg faktisk veldig til å avstå. Peace :-) -A
Alt godt til deg.
Jeg husker en som sa noe om at den som vurderer å ta livet sitt ofte ønsker seg vekk fra situasjonen slik den er nå, ikke egentlig fra livet for alltid.
Situasjoner forandrer seg gjerne, noen ganger langsomt. Selv mens man venter på at den skal forandre seg fins det øyeblikk.
Tilsvarende har skjedd før, en populær webcam-jente svelget store doser sovemedisin foran kameraet, da var det noen som reagerte, ringte til politiet og hun ble reddet.
Reaksjonene i ettertid skremte meg, det var fordømming og latterliggjøring. Det ble sagt at "hun gjorde det for oppmerksomhet"
For en makaber tråd. Men den fikk meg til å tenke på hvordan jeg selv ville ha reagert. Ville jeg tatt ham på alvor og ringt politiet/noen? Antageligvis ikke før det var for sent. Egentlig rart når man veier konsekvensene opp mot hverandre: Å tro på et troll og ringe unødvendig til politiet vs. han dør.
Det er makabert ja. Makabert og trist for de det gjelder.
I denne tråden er det også ulike reaksjoner. Dette med "bare for oppmerksomhetens skyld" pleier irritere meg, det er et argument som kommer i mange sammenhenger, litt for lettvint.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden