Angrer du?

Sa den unge kollegaen min i dag da vi snakket om bryllup og hun skjønte at jeg ikke har hatt et. Angrer hva da? Angrer at ikke kjærligheten traff meg og ham samtidig og varte og varte helt til bryllup virket riktig?

Jeg lo og skjønte at jeg ikke skulle fortelle henne at det ikke er sikkert at hun kan bestemme det bryllupet hun regner med kommer en dag, at hvis hun bare bestemmer seg for å rope Kom inn! når kjærligheten banker på så står klokkene klare, at det ikke var det at jeg hadde armen strak foran meg med håndflaten rett opp og ristet på hodet og sa nei nei nei her i huset er det bare friheten som skal rå.