onsdag, juni 30, 2010

Å skakke på hodet og å slutte

- This is your time and it feels normal to you.
But really there is no normal. There is only change
and resistance to it, and then more change.

I mai holdt Meryl Streep talen for de som gikk ut av Barnard College.





Talen er 28 minutter lang, verdt å se syns jeg. Men hvis du vil hoppe foreslår jeg at du begynner på 11:30 der hun forteller hvordan hun som ung gikk inn for å spille den søte barnejenta med nedslåtte øyne og en liten latter som gikk opp mot slutten, hvordan hun lærte seg å tone ned den vittige jenta hun hadde vært, med høylydte meninger og hvordan hjernen hennes våknet da hun begynte på Vassar (college for kvinner) for 43 år siden.

Hun ble voldsom, åpen og morsom igjen. Men hun lagret karakteren fra high school og tok den frem da hun spilte Linda i Deer Hunter,
en søt og stille jente som ventet på at kjæresten skulle komme hjem fra krigen.


- Ofte nevner menn på min alder, blant dem president Clinton,
at det er favoritten av alle kvinnerollene jeg har spilt and I have my own secret understanding of why that is, and it confirms every decision I made in high school.

Meryl Streep er håpefull, for selv om menn dessverre fortsatt vil date Linda så klarer heterofile menn nå såvidt det er å identifisere seg med en kvinnelig karakter på film, som Miranda-rollen i The Devil wears Prada, slik kvinner alltid har fått til å identifisere seg med mannlige karakterer, fra Hamlet og Tybalt til Peter Pan.

5 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Tror aldri jeg fikk den "lurt å se ned" innsikten, som jeg tror i en periode kunne ha gitt meg mer oppmerksomhet fra gutta. Jeg tror jeg var høylytt på en helt vanlig måte, som gjorde at de guttene som likte meg likte ikke jeg og så lengtet jeg etter de guttene som likte sånne pene jenter som skakket på hodet. Ja, ja. Sånn var det vel for flere.

_nora

01 juli, 2010 08:51  
Blogger Suzy Dahl sa ...

Hun er så utrolig bra. Hun har beholdt seg selv gjennom hele sirkuset, og det kommer fram her. Takk for den linken! Særlig det med "Change.. and resisting to change.. and then more change".

02 juli, 2010 19:28  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jepp. There is only change
and resistance to it.

Det var en god tale, den var godt rettet inn mot de hun hovedsaklig snakket til og hun har med seg selv, selv om hun også spiller seg, men umulig å la være for noen av oss, vi sees utenfra og vi vet det, ettersom vi er sosiale vesener.

Det er jaggu vanskelig å finne den beste miksen mellom å slå ned øynene og være bråkete og brysom.

Og så elsker jeg den måten hun outer Bill Clinton på, smack på kjeven til ham. Hilary holdt Barnard-talen året før.

02 juli, 2010 23:40  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg lenket også til den. Fant den hos Børge. Men det er noe jeg lurer på: Columbia University i NY, - og så er det Barnard. Jeg kan ikke dette, - er Barnard en del av CUNY, og er det et kvinneuniversitet?

Jeg likte ekstra godt at hun bare delte sin egen refleksjon over sine ulike roller. Hun veken moraliserte eller formante, - bare delte.

04 juli, 2010 10:35  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ingen moraliseringer. Åja, det er mange biter å like, hvordan hun snakker om hvordan alt came together so nicely med barn og oscars og nå som hun er 60 så syns hun at hun er sikker på 1/16 av det hun trodde hun visste før.

Det ser slik ut, fra wikipedia "Barnard College er et treårig, privat college for kvinnelige studenter i New York, USA. Det er formelt tilknyttet Columbia University, men har uavhengig campus, ledelse, budsjett og faglig utvikling."

04 juli, 2010 11:22  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden