mandag, juni 28, 2010

Så utslitte ord

Det er med dyp sorg.
Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse.
Mine tanker går til.

Dette omtrent er ordførerskolen for triste hendelser og det var akkurat det Jens Stoltenberg sa i natt da han skulle si noe passelig om de fire norske soldatene som er drept i Afghanistan.

Selv om former er trygt å falle inn, og selv om de kan gjøre nytte som rammeverk, hvorfor bruker statsministeren de mest slitne klisjéene når han skal si noe? Ordene er ikke troverdige heller,
det er ikke dyp sorg man kan føle når en fremmed dør.
Dyp sorg er det de pårørende har.

Grete Faremo starter med to av dem:
Det er med dyp sorg.
Våre tanker går til.

Og hun bruker den arkaiske ordstillingen noen griper til når de er usikre på om hverdagsordene holder:
- Det er med dyp sorg vi i dag har mistet..

Hverdagsordene holder, bare man stokker dem riktig.
Det går an å få til et innhold som er like politisk trygt og med mer troverdighet, medfølelse og substans enn det der.
Er ordene viktig når mennesker dør?
For en stat når soldater dør i krig?
Ja, det syns jeg. Ord er alltid viktige.

5 Kommentarer:

Blogger Ingeborg B. Hansen sa ...

Så... kva ville du sagt?

28 juni, 2010 08:49  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg tror jeg ville begynt med å beskrive hva som har skjedd og hva vi vet. Si noe om hva som skal gjøres i forhold til de pårørende. Jeg ville vært konkret og luket ut alle klisjéer, men nøyaktig hvilke ord har jeg ikke tid til å foreslå nå, de må jo jobbes med. Men det har Faremo og Stoltenberg, folk som jobber med ordene deres.

28 juni, 2010 09:29  
Anonymous tb sa ...

"Some mother's son lies in a field
Someone has killed some mother's son today
Head blown up by some soldier's gun"

Og i dag er fem sivile drept av veibomber, deriblant flere barn

29 juni, 2010 14:12  
Anonymous Jakob sa ...

Hva om det er ord-fikserne som lager klisjeene? Rådgiverne? Det finnes så mange dårlige råd der ute, gitt av eks-journalister.

30 juni, 2010 14:20  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er jaggu sant.

Av de uttalelsene Faremo kommer med i dag leser jeg f.eks:

- Med stor tyngde kan vi si at de som ga sitt liv ikke døde forgjeves.

Det kan vi vel dessverre ikke si med stor tyngde. Vi kan evt. håpe det.

Og,

- De vil aldri bli glemt.

Så bombastisk.
Aldri og alltid er farlige ord.

30 juni, 2010 15:37  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden