Jeg leser

Jeg har gått ut av Knausgårds verden for denne gang og takker for at det ikke er så stor høydeforskjell mellom mi list når jeg hopper som edru og den fullere versjonen av meg.

Han fremstår som en plaget mann med selvtillit som en limbodanser som edru og et overmot som en stavhopper i fylla.

Det har blitt mindre avstand mellom mine lister etter hvert som årene har gått, det kjennes behagelig. Nå er jeg i Albertes verden i Tromsø, hun går rundt og er frossen og kakelysten og lengter etter at livet skal begynne. Jeg fikk Cora Sandels Alberte-triologi til bursdag og er glad for det for det er lenge siden jeg leste dem.


Cora Sandel bodde i dette huset i Tromsø.
Det ser flott ut, men det var kaldt, hun frøys hele tiden.

Dette er en ny utgave som ble gitt ut fordi den svenske oversetteren Gun-Britt Sundström oppdaget at mange biter er tatt ut av de norske utgavene. I 1997 oppdaget hun det. Det er merkelig å lese om hvor store endringer som ble gjort i norske utgaver og at det tok så lang tid før det ble sett og gjort noe med. I 1941 ble nesten fire boksider med politisk innhold tatt ut av Bare Alberte.

Fra forordet:

"Ingen omskrivninger er gjort; ett sted er fem avsnitt fjernet og den omkringliggende teksten slått sammen uten noen synlige tegn på at noe mangler, mens et annet sted er en og en halv side tekst erstattet av tre tankestreker, som ellers brukes for å markere overgangen til et nytt underkapittel. Utvelgelsen av sekvensene er åpenbart politisk motivert; de krasseste utsagnene om Tyskland og første verdenskrig er fjernet, mens den øvrige teksten er beholdt. Blant annet sammenliknes Tyskland med en gal mann som er kommet løs og må bastes, bindes og tilintetgjøres, og tyskerne beskrives som et overspent paradefolk som går i flokk og lystrer uten å ha evne til å hevde egne meninger."

Da endringene i teksten ble gjort hadde ikke tyskerne tatt over Gyldendal,
men forlagsdirektøren var arrestert.

Det som er merkeligere er at ingen retter opp endringene etter krigen.

Mer fra forordet:

Verken litteraturhistorier, biografi eller annen sekundærlitteratur opplyser om at det fins to versjoner av romanen, og det er heller ingen konsekvens i hvilken versjon som er oversatt; flere utenlandske utgaver av triologien inneholder de aktuelle sekvensene.

Det ser ut til at selv ikke Cora Sandel kjente til denne redigeringen.

I korrespondansen med forlaget i forkant av utgivelsen nevnes ingenting om politiske tilpasninger; tvert imot står det eksplisitt i to ulike brev at hun bare ønsker én endring i Bare Alberte, og det er en stilrettelse på få ord.
Heller ikke i tiden frem til hennes død i 1974 ble sensuren kommentert i korrespondansen mellom henne og forlaget, og hennes gjenlevende familie var uvitende om endringene fram til 1997."

I tillegg til de politiske forandringene av teksten er det trykkfeil, utelatelser og moderniseringer, så hyppige at i Alberte og Jacob er annenhver setning forandret. Som eksempler er rått blitt til rart, fremtiden til friheten og når fru Selmer dør og sier Jacobs navn sakte og tydelig i førsteutgaven av Alberte og friheten sier hun i alle seinere utgaver sakte og utydelig.

Jeg har lest 150 sider foreløpig, jeg har 600 sider igjen.
Jeg tror det betyr at Alberte rekker å bli med meg til seters, til havs og til fjells i løpet av juli. Det er bra. Mest skal jeg jobbe, Alberte skal gå i gatene i Tromsø og lenges etter livet. Så skal hun til Paris.