Jeg likte ikke nr 4
Dvs. jeg likte den ikke slik jeg har likt de tre første bøkene i Karl Ove Knausgårds kamp. Mens jeg har lest de tre første har jeg ofte følt takknemlighet for de følelsene han har vist frem,
jeg har skrevet om det her. Denne 4. boka har ikke gitt meg noe spesielt, i seg selv. Men den har vært interessant å lese som endel av de 6 fordi han nyanserer og utfyller de menneskene vi har lest om før, særlig faren, broren til faren og mora.
men Finnsnes er et -nes og det hette "på" der da jeg bodde der og da Knausgård bodde i nærheten også.
Man sier ikke fæsk heller, men fesk.
Det gledet min sure sjel å se denne beskrivelsen av stedet:
"Med sin ene hovedgate og mange enkle, sannsynligvis hastig oppførte betongbygninger, (...) Noe sentrum var det ikke snakk om, byen var så liten at alt måtte regnes som sentrum. Stemningen var helt anderledes her enn i de byene jeg var vant til, både fordi den var så mye mindre, selvfølgelig, men også fordi det ikke noe sted var gjort noen anstrengelser for at det skulle se vakkert eller hyggelig ut. De fleste byer hadde en framside og en bakside,
men her så det ut til å være samme sak."
jeg har skrevet om det her. Denne 4. boka har ikke gitt meg noe spesielt, i seg selv. Men den har vært interessant å lese som endel av de 6 fordi han nyanserer og utfyller de menneskene vi har lest om før, særlig faren, broren til faren og mora.
Finnsnes
Det heter ikke "i Finnsnes" som Knausgård skriver hele tiden. Det heter "på Finnsnes". Det kan godt tenkes noen prøver å smykke seg med et "i" nå for tiden siden stedet har karret til seg bystatus,men Finnsnes er et -nes og det hette "på" der da jeg bodde der og da Knausgård bodde i nærheten også.
Man sier ikke fæsk heller, men fesk.
Det gledet min sure sjel å se denne beskrivelsen av stedet:
"Med sin ene hovedgate og mange enkle, sannsynligvis hastig oppførte betongbygninger, (...) Noe sentrum var det ikke snakk om, byen var så liten at alt måtte regnes som sentrum. Stemningen var helt anderledes her enn i de byene jeg var vant til, både fordi den var så mye mindre, selvfølgelig, men også fordi det ikke noe sted var gjort noen anstrengelser for at det skulle se vakkert eller hyggelig ut. De fleste byer hadde en framside og en bakside,
men her så det ut til å være samme sak."
13 Kommentarer:
Synd. Håper du liker Min Camp bedre, da.
Jøss, Min C, eigen karikaturblogg.
Jeg blir bare mer muggen av rene promokommentarer.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Jeg er enig med deg i at denne boka kanskje er den som tydeligst trenger de andre for å fungere, at det er denne som står svakest alene. Men passasjene om faren ... oh, de gjør absolutt alt annet verdt.
Blir av og til så inderlig lei av slike urbane menneskers skildringer av fæle, triste småsteder i distriktsnorge.. Alle deisse kejdelige stedenee uten for og bakside, eller hvordan det nå var, er jo bebodd av mennesker, mange av dem trives til og med godt og synes de bor på et pent og hyggelig sted, der husene riktig nok ikke er tegnet av prisbelønte akrikteter, men det er da hus, og de fungerer.. Men det teller liksom ikke, overdommeren har talt; snøen er dyp og Glomma er grunn, Elverum, Elverum, Elverum.. Finsnes og Elverum, de er norgeskartets svar på de middelalderende damene i baren du ofte har snakket så varmt for, helt feil i forhold til alt som er "riktig", men fornøyd med livet likevel..
Nei nå er jeg uenig med deg tb, og det er ikke så ofte. Jeg syns du putter meg inn i en klisjepose og der vil jeg ikke være.
Jeg er oppvokst på Finnsnes og strøka rundt. Jeg hadde denne oppfattelsen av mitt hjemsted hele min ungdomstid. Og det før jeg hadde vært ute av de tre nordnorske fylkene noen gang, det var ikke mye urbant ved min tilværelse inntil jeg flyttet til Oslo som 19-åring.
Til tross for dette. Så er det ikke gitt at man elsker det stedet man er oppvokst på. Eller ikke har et blikk for de sørgelige arkitektoniske valgene som ble tatt på 70 og 80-tallet og forsåvidt fortsatt. Det er da ikke urbant snobberi å ha synspunkter på arkitektur eller byplanlegging.
Jeg syns godt jeg kan kreve mer av tilværelsen enn at vi har hus og at de gir skydd for vinden.
Nei, jeg putter ikke deg i en klisjepose fr.martisen! Jeg putter vel Knausgård i en klisjepose, men det er noe helt annet.. Nå har jeg jo ikke en gang lest bøkene, og burde derfor holde kjeft, men det du siterte utløste altså den kommentaren. Ellers er jeg jo enig i det du sier om ariktektur på 70-tallet, både på bygda og i "storbyene" våre (er jo mer og verre i byene, egentlig..), men akkurat det sitatet fra K er for meg en klisje..
Nåja. Tror ikke du slipper unna så lett, akkurat her hører jeg til i samme pose som Knausgård. Jeg var glad for å lese det sitatet.
OK, så er vi uenige, fr.martinsen.??
det måtte jo skje en gang, det også..
Det måtte det nok. Jeg tror forresten det har skjedd før i en liknende sak, jeg tror ikke vi står skulder ved skulder når det er snakk og by og land.
Tror vel egentlig jeg har et ganske nyansert forhold til vy/land, født og oppvokst på byugda, bodd hele mitt voksne liv i by. Har nok nynna med på "aldri flytta herfra, jeg har rømt.." mange ganger, når Prepple har sunget den strofen, for å si det slik. Men jeg har fått så mange nyanser i bildet opp gjennom livet, ser så mye bak det jeg opplevde som negativt med bygda, savner en del ting, til og med.. Slik jeg absolutt ikke savner en del andre ting. Men jeg opplever faktisk at byen og bygda er omtrent like bra/ille på ganske mange ting?
Men det jeg er litt lei av, er sånne klisjefylte beksrivleser av "de andre" som det jeg opplever dette isolerte sitatet som. Du finner det begge veier, i beskrivelsene av den fæle, fremmedgjorte storbyen der alle går under i narkomani, og av bygda, i ulike Høtten-varianter av Trangvikske klisjesamlinger om trangsynthet, kulturløshet og jegvetikkehva. Begge deler mister så mye, ser ikek bak overaltet, har ingen respekt for mangfoldet, for "den andre"? Synes jeg
... herrefred, er dysleksi noe man kan vokse på seg? Jeg gremmes...
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden