Åslaug Haga sin roman
Ikke gi den til mor eller far til jul selv om det skulle skje at du ikke vet hva du skal pakke inn og du står der i bokbutikken og ser at den jo er populær for den står i bestselgerhylla. Selv om mor eller far liker Senterpartiet, selv om mor eller far kommer fra Ås kommune.
Åslaug Haga er en råtten romanforfatter. I stedet for å beskrive situasjoner i teksten slik at vi skjønner stemninger slenger hun rundt seg med adjektiver. Hva heter det, jeg mener rødblyanten fra skolestilene på skolen kalte de det noe? Åslaug Haga er så råtten på beskrivelser at hun baker forutsetningene for samtalene inn i replikkene. Og så all den herlige argumentasjonen.
Nora ville at de skulle dra hjem til henne.
- Det er krevende nok for en partileder å gå på kafé i fredstid. Nå er det krig, og som du vet er jeg pressens jaktobjekt nummer én. MMS-ene kommer til å hagle inn i redaksjoner i det ganske land før vi i det hele tatt har fått satt oss ned.
Nå satt de sammenkrøpet under hvert sitt ullpledd i den røde hjørnesofaen i 5. etasje i Fritzners gate, på Oslos beste vestkant.
- Det var bare helt genialt å kople statsgarantien til Sjakk-VM med en økning i taxfree-kvoten, humret Ane. - Hvordan kom du på det?
- Takk for det, smilte Nora. - Da jeg satt og forberedte meg til møtet i går kveld, framsto koplingen som den mest opplagte sak i verden. Som du vet, har Victor protestert iherdig på det med å gi statsgaranti til Sjakk-VM. Han mente det kunne medføre en betenkelig presedens hvis en skulle gi statsgaranti til et "så marginalt arrangement på et sted hvor man heller ikke kunne forvente langsiktige ringvirkninger av tiltaket". Men hva hvis han fikk langet over en ekstra taxfree-kvote? tenkte jeg. Da ville han muligens bli noe vennligere stemt? Victor har jo mast om økt taxfree-kvote i to budsjettomganger, og jeg har satt foten ned begge gangene. Men når det kommer til stykket, betyr det jo minimalt for oss om kvoten er på tre eller fire flasker vin,
så da fant jeg ut at jeg kunne spille taxfree-kortet.
Og det ville være for galt.
Det er mitt råd
Jeg leste mestparten av den mens jeg ventet på Knausgård 3.Åslaug Haga er en råtten romanforfatter. I stedet for å beskrive situasjoner i teksten slik at vi skjønner stemninger slenger hun rundt seg med adjektiver. Hva heter det, jeg mener rødblyanten fra skolestilene på skolen kalte de det noe? Åslaug Haga er så råtten på beskrivelser at hun baker forutsetningene for samtalene inn i replikkene. Og så all den herlige argumentasjonen.
De to statsrådvenninnene koser seg:
De hadde først tenkt å gå på kafé, men utelukket det raskt.Nora ville at de skulle dra hjem til henne.
- Det er krevende nok for en partileder å gå på kafé i fredstid. Nå er det krig, og som du vet er jeg pressens jaktobjekt nummer én. MMS-ene kommer til å hagle inn i redaksjoner i det ganske land før vi i det hele tatt har fått satt oss ned.
Nå satt de sammenkrøpet under hvert sitt ullpledd i den røde hjørnesofaen i 5. etasje i Fritzners gate, på Oslos beste vestkant.
- Det var bare helt genialt å kople statsgarantien til Sjakk-VM med en økning i taxfree-kvoten, humret Ane. - Hvordan kom du på det?
- Takk for det, smilte Nora. - Da jeg satt og forberedte meg til møtet i går kveld, framsto koplingen som den mest opplagte sak i verden. Som du vet, har Victor protestert iherdig på det med å gi statsgaranti til Sjakk-VM. Han mente det kunne medføre en betenkelig presedens hvis en skulle gi statsgaranti til et "så marginalt arrangement på et sted hvor man heller ikke kunne forvente langsiktige ringvirkninger av tiltaket". Men hva hvis han fikk langet over en ekstra taxfree-kvote? tenkte jeg. Da ville han muligens bli noe vennligere stemt? Victor har jo mast om økt taxfree-kvote i to budsjettomganger, og jeg har satt foten ned begge gangene. Men når det kommer til stykket, betyr det jo minimalt for oss om kvoten er på tre eller fire flasker vin,
så da fant jeg ut at jeg kunne spille taxfree-kortet.
- Du er rå! sa Ane.
Mest av alt er Åslaug Haga så dårlig til å beskrive, eller samfunnet forby, så dårlig til å tenke, at hun nesten får meg til å tro på at politikere tenker så dårlig som romanfiguren hennes.Og det ville være for galt.
innlegg av fr.martinsen på
20:25
7 Kommentarer:
Bonusspor 1:
- Er jeg kommet til Dagbladet?
- Riktig, du snakker med Robin Fürst.
- Jeg kan ikke si hva jeg heter, men jeg jobber på Norsk Romsenter.
- Artig med anonyme mennesker, altså, men jeg har det travelt. Jeg holder på med en større sak som har høyeste prioritet. Du kan bare kaste et blikk på forsida av avisa vår, så vet du hva jeg holder på med.
Jeg syns boken var underholdende å lese, på grunn av alle de ekstremt dårlig skjulte agendaene. Raseri forsøkt kamuflert som fiksjon. Underholdende.
Bonusspor 2:
- Jeg er sterkt imot å gi så omfattende fullmakter som jusisministeren ønsker, sa Nora.
- Jeg vet det, men både justisminister og statsminister mener dette er en opplagt sak og at det er et spørsmål om Rikets sikkerhet. Kan du ta ansvaret for dette, når vi opplever at terrortrusselen kommer nærmere dag for dag?
- Har vi ikke snart nådd grensen når det gjelder overvåking? Vi har en rekke databaser med oversikt over den enkeltes forsikringer, banktransaksjoner, varekjøp, etniske bakgrunn, familie, mottatte sosiale ytelser, medisinbruk, helsesituasjon, medlemsskap i organisasjoner, hvor en reiser, hvem man ringer, hvem man sender e-post til, hvilke filmer og programmer man ser på tv ...
Nora måtte trekke pusten, og Per Ivar så sitt snitt:
- Statsministerens vurdering er at vi må bruke alle muligheter teknologien gir oss for å hindre et terrorangrep mot Norge.
I alle dager. Men det var jo Kagge forlag, var det ikke?
Sidespor: Ble akkurat ferdig med Kollektivt selvmord av han finnen, Paasilinna. Skuffa! Det er bare oppramsing av crazy ting som skjer, men han glemmer helt å beskrive.
Absolutt, Marianne, enig i det. Med det som undertekst har den sin underholdningsverdi, men neppe den som var romanens intensjon.
Schibsted. Men de har litt av hvert på lista si de og.
Nei, det er vel meningen å være en slags politisk thriller.
Jeg ble bare overrasket over at jeg faktisk syns det var artig å lese. Åpnet boken mest for å "ha sett den". Men forfatteren hadde sikkert ikke planlagt at leseren skulle humre i skjegget, nei.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden