Håvard Rem: Bjarte Baasland

Jeg finner ikke noen anmeldelse av Håvard Rems bok om Bjarte Baasland på nett. Dumt, for etter å ha skummet den var jeg motivert til å lese et par slakter. Boka består av mye uredigert samtale,
få gode oppfølgingsspørsmål, få nærgående spørsmål, lite refleksjon. Det blir mest, fortell mer, Bjarte, fortell mer, hva skjedde så?

Og et merkelig linjeoppsett fra forlagets side. Forfatteren stiller ikke Baasland opplagt kritiske spørsmål, men slår fast at det er avhengighet og tilgjengelighet som er årsak til problemene han har skapt. Dermed slipper de unna moralske spørsmål, det ville vært interessant å se hvordan Baasland tenker om slike.

Det ser ut til at Baasland tidlig har hatt store tanker om små prosjekter og at hverken foreldre eller han selv trakk konsekvenser av tidlig gjeld: "Bortsett fra litt studielån hadde jeg jo levd uten fast inntekt i bortimot seks år. Da skal det ikke mye til å få noen hundretusen i gjeld." En gjeld faren betalte, men likevel spanderte han ferie på sønnen som tok i mot: "Jeg sa til mine foreldre at jeg godt kunne avlyse den turen siden det var blitt som det var blitt.
Men det hadde de ikke lyst til. Derfor spanderte de den turen også. Det ble en måneds bilferie i California."

Det interessante er å se den totalt egosentriske handlemåten, der i alle fall ikke Rem får frem at det fins en forståelse for at ens handlinger har konsekvenser for andre, helt ned til dagen han er på vei hjem til Norge for å ordne opp: For første gang i mitt liv rappa jeg en brus fra en kiosk. Det var første gang jeg tok noe fra en butikk. Jeg var såpass tørst at jeg måtte ha noe å drikke."