Kjære staten, kjære meg

Fordi jeg noen ganger skulle ønske at staten eller mamma forteller meg hva slags mat jeg skal kjøpe slik at jeg slipper å bruke den begrensede velgekapasiteten hjernen min har til å bestemme små, men viktige, ting:

Om jeg skal ta mat som er sunn eller bare ikke gjør meg tjukk, den langreiste maten som støtter næringsliv i U-land men som bidrar til polis-smelting, den som ikke utarmer jorda, den som gir de som har dyrka lønn som går an å leve av, fordi alt dette,
lot jeg som om jeg var staten i dag
og jeg spurte meg selv hva jeg da ville kjøpt.

Det ble kålrot.
Kålrot er godt.