Marita Fossum-søndag
Det er fint å få tips om bøker. Les Marita Fossum skrev en på epost og så lånte jeg 4 fra biblioteket og har ligget til sengs med dem i hele dag, absolutt hele søndagen.
Lese, sovne, lese, sovne, en god søndag.Jeg liker språket, det faller helt på plass i meg,
Det renner fra øynene mine, jeg gråter, hvis ikke er det tårekanalene som har sprukket. Det skulle ikke forundre meg, for når jeg sitter sånn, foroverbøyd med armene støttet på lårene, presses blodet opp i hodet, det blir et voldsomt trykk i årene, men skal først noe sprenges i stykker, er ikke tårekanalene det verste, snarere det beste, da renner det iallfall ut av øynene i stedet for at det samles væske inne i hodet, det er det verste, man kan dø av det.
Det kjennes som om jeg har et tungt lokk oppå hodet, og det renner fortsatt fra øynene. Kanskje trykket letter når tårene slutter å renne. Det er så lett å henge seg opp i ting som plager en. Jeg må ikke glemme at jeg trives i mitt eget selskap, selv når jeg ikke er i toppform, dessuten følte jeg et streif av lykke her i stad, borte nå, men allikevel, absolutt verdt å registrere (jeg sikter til den spurven).
Så, hør kjære mor, lytt alt du kan fra der hvor du er; takk for meg, takk for deg og du og jeg sammen.
Så morsom hun ser ut på Ole C. H. Thomassens fotografi og så svarer hun Dagbladjournalisten
- Jeg observerer og bruker alle jeg møter. Og nå bruker jeg deg.
Så hun er nok morsom, i intervjuer også.
Lese, sovne, lese, sovne, en god søndag.
Jeg liker språket, det faller helt på plass i meg,
her fra Forestill deg
Det renner fra øynene mine, jeg gråter, hvis ikke er det tårekanalene som har sprukket. Det skulle ikke forundre meg, for når jeg sitter sånn, foroverbøyd med armene støttet på lårene, presses blodet opp i hodet, det blir et voldsomt trykk i årene, men skal først noe sprenges i stykker, er ikke tårekanalene det verste, snarere det beste, da renner det iallfall ut av øynene i stedet for at det samles væske inne i hodet, det er det verste, man kan dø av det.Det kjennes som om jeg har et tungt lokk oppå hodet, og det renner fortsatt fra øynene. Kanskje trykket letter når tårene slutter å renne. Det er så lett å henge seg opp i ting som plager en. Jeg må ikke glemme at jeg trives i mitt eget selskap, selv når jeg ikke er i toppform, dessuten følte jeg et streif av lykke her i stad, borte nå, men allikevel, absolutt verdt å registrere (jeg sikter til den spurven).
Så, hør kjære mor, lytt alt du kan fra der hvor du er; takk for meg, takk for deg og du og jeg sammen.
Så morsom hun ser ut på Ole C. H. Thomassens fotografi og så svarer hun Dagbladjournalisten
- Jeg observerer og bruker alle jeg møter. Og nå bruker jeg deg.
Så hun er nok morsom, i intervjuer også.
innlegg av fr.martinsen på
22:53
6 Kommentarer:
"Forestill deg" og "Å drepe en drage" var de to jeg likte. Nå er jeg akkurat ferdig med nr. 3: "Verden utenfor" men den likte jeg ikke så godt, den hadde vanlig dialog, jeg likte bedre å være inne i hodet på hovedpersonene i de to første jeg leste.
Nå har jeg lest Kjære gjetergutt. Trist, skummel, morsom. Fikk meg til å tenke på Beate Grimsruds Å smyge forbi en øks.
Nå ligger du foran meg. Jeg leste Verden utenfor da den kom og likte den veldig godt da. I sommer leste jeg Forestill deg og tenkte på deg og bloggen din, på grunn av språket. Kan jeg stå fram som den som sendte eposten? Ja, det kan jeg.
Men nå må jeg henge i og lese de to siste jeg også.
Og jeg liker Å smyge forbi en øks veldig godt, så da regner jeg med å like Kjære gjetergutt også.
Få høre om du er enig da etter hvert, mellom Smyge forbi en øks og Kjære gjetergutt. Det er lenge siden jeg leste Smyge...
Oute seg selv, såklart.
Har lest første del av Kjære gjetergutt og liker den veldig godt. Skjønner at den minner om Å smyge forbi en øks, den minner meg også om den. Nå er det også lenge siden jeg leste den. Og nå vil jeg lese videre.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden