Ok, hvis Kjetil Rolness..

..kan bruke sin private historie om sin unge (gutt)
som relevant eksempel på hvordan gutter og jenter er,
så vil jeg bruke min unge (jente)..

..til ikke helt det samme

Rolness beskriver hvordan gutten hans som ettåring og toåring hviner over traktorer og biler. Min egen jente oppførte seg på samme måte i samme alder. Jeg tenkte mye på hvordan det kunne henge sammen, det var ikke mye bilentusiasme å hente fra meg i utgangspunktet, men hun pekte på alt som kunne kjøre + heisekraner og vi samtalte selvsagt om dette.

Man snakker med en toåring om det den vil

Jeg kom frem til at det kunne ha med alder å gjøre.
Tingen beveger seg, er gjerne stor, har ofte farge.

Litt seinere ble hun fryktelig opptatt av rosa, tyll, pus, perler,
gull og sølv. Jeg tenkte mye på hvordan det kunne henge sammen, det var ikke mye rosaentusiasme å hente fra meg i utgangspunktet, dette var før hun begynte i barnehagen og hun traff gjerne mine venner som mest gikk i svart.

Men ok, jeg er for at enhver får kle seg som hun vil så vi kjøpte inn det som glinset og hun fikk kle på seg. Jeg kom frem til at det kunne ha å gjøre med både alder og sosialisering inn i kjønn å gjøre.
Det som blinker er lett å like og unger tar til seg mer informasjon tidligere enn man regner med hvis man ikke vet så mye om menneskehjerner.

Før hun begynte på skolen hadde hun gått over til lyseblått og lilla og etterhvert noen merkelige (i mine øyne) sammensetninger.
Men jeg ville nødig være mine datters vokter når det gjaldt visuelt uttrykk så hun fikk stort sett holde på som hun ville ture.

Hva kan vi bruke dette til?

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det fins biologiske forskjeller på om en jentebaby ser flere sekunder på et fjes enn en guttebaby, det er ikke så farlig for meg. Men jeg vet at vi har en tendens til å lese "typisk gutt" og "typisk jente" inn i adferd når det er slik vi leser den og at vi sikkert forsterker disse trekkene. Og jeg vet at det fins flere ting å erfare i verden enn det vi får til å gi ungene, så hvorfor snevre inn?

Det lønner seg for en unge som skal vokse seg inn i samfunnet at vi er bevisste hvilke holdninger vi dytter på dem. Samtidig må vi la ungene få lov til å ta de grep de anser som nødvendig for å komme inn i sine kjønnsgrupper, på samme måte som vi lar oss selv som voksne få lov til, eller i det minste aksepterer, at vi gjør grep for å passe inn i den kjønnsgruppen vi ønsker å tilhøre eller den sosiale gruppen.

Hvis Bratz er det du ønsker deg mest av alt,
skal jeg gjerne gi deg en Bratz

Men jeg er lei av å høre satt-på-spissen-historier om foreldre som gir gutten sin dukker men så vil han bare leke med biler, som et slags bevis på at her gjelder biologien. I leketøy som i andre ting bør vi være så bevisst vi får til på hva vi implisitt krever av ungene våre og prøve å utvide verden for dem.
La oss gå på ishockeykamp. Se en såpebobleblåser,
en liten vannkanne til blomsten, et tårn.

Tilbake til min egen unge (jente). Hun fikk lego og togbane og koppestell og dukker. Hun lekte litt med det, men stort sett var hun ute og herjet. Når jeg tenker over det husker jeg ikke ordentlig hva hun drev med ute. Det var mange gutter rundt der vi bodde, hun lekte stort sett med dem. De løp rundt sammen, de satt i trær, mye husking. Det fins individuelle forskjeller også. Ved siden av sto den eneste nabojenta med dukkevogna si og så på.