Jeg leser avisen 2

Hanna Fahl skriver sin irritasjon i Svenska Dagbladet om produkter rettet spesielt mot kvinner. Hun avslutter med å frese:
Och det går jättebra att köra mans-Volvo, det är bara att ställa handväskan i det där extrautrymmet för kuken.

I en 8-siders sak i New York Times lærer jeg at Clinton kjøper gaver til venners kjærester når han er på reiser, pussig skikk,
og at han kjøper endel kvinneting og bestemmer senere hvem som skal få hva, hva skal kona få, hva skal de ansatte få.
Mmmm, så personlig gave å få fra mannen sin..

Og at han ikke har lært seg å bruke pc enda. Han følger med på blogger som Huffington Post ved at folk skriver ut de interessante bitene for ham. Omtrent som jeg gjør nå. Og se hvordan det går, jeg plukket bare ut det jeg selv likte best.

I danske Politiken oppdager jeg Mary Coble som fikk tatovert 75 skjellsord på kroppen i løpet av to dager mens publikum så på.
Hun valgte de ordene som folk som blir definert ut i samfunnet oftest hører

Hun stillede sig op på gadehjørner i New York, Washington og Madrid og bad forbipasserende skrive skældsord op, som de enten selv er blevet kaldt, har hørt nogen sige eller selv har stemplet andre med.

"Folk fortalte mig deres historier om, hvornår de var blevet kaldt de her skældsord, om, hvor smertefuldt det var, og om, at de aldrig vil glemme det."



Det ble ikke fylt blekk i tatoveringene. "Det er ikke vigtigt at gå rundt med de her forfærdelige ord på min hud for evigt. Det er vigtigt, at folk ser dem blive påført min krop, men også at kunne se, at de over dage, uger og måneder heler lige så stille igen."

Jeg er ikke ferdig med å lese avisene. Kanskje kommer det mer etterpå. Jeg sitter i bakgården og her har jeg tenkt å bli i dag.
Jeg har ikke bare flyttet ut den beste stolen og pc-en, jeg har flyttet ut vannkokeren og tesilen og søppelbøtta og bøkene.

Oppdatert 14.50

Jeg glemte jo Anna Gavalda, ikke et ord om henne i norske aviser, men så var hun to døgn i Stockholm for å gi intervjuer.
Men likevel, kan ikke mediehusene sende journalister til Paris da også når det ikke er flyulykker?

Til Svenska Dagbladet sier Anna Gavalda at hun foretrekker å gjøre intervjuer på e-post, det skjønner jeg godt, og til Dagens Nyheter at hun ikke vil være kjent, det skjønner jeg også godt.

Maria Nilson sier at Anna Gavalda er vanskelig å genrebestemme,

–Hon är inte en riktig populärförfattare och inte heller jättelitterär. Det är sådant kritiker kan bli vansinniga på, att det är svårt att etikettera.

Oppdater 16.55

Og nå kommer jeg meg ikke vekk fra nyhetskildene, jeg sitter og trykker oppdater på AirFrance og har Twitter Search på denne f.eks. Hvor kommer dette sinnsyke informasjonsønsket fra egentlig.