torsdag, mai 28, 2009

Men har hun ingen produsent?

det stakkars mennesket?

Som sier: Vent litt Synnøve, og har ikke NRK en hotline til verdens beste regnemaskin som kan fortelle henne at Norge
helt sikkert må vinne?

Det var det jeg tenkte i stua med familien og Resten av Folket samlet rundt oss. Ungen spiste taco og var begeistret over sirkusestetikken, søstra kalte Synnøve Svabø et kjønnsoverskridende fyrverkeri, mens morfaren prøvde å få grep om hva som var virkelig og hva som var på skjerm.
Hva er egentlig virkelighet, morfar, sa ungen.

Hun tar forberedende

Vi kom alle med utrop når det måtte passe oss, produsentløse som vi var. Jeg så på tv og fulgte de andre på Facebook og Twitter og følte meg i ett med menneskeheten via sosiale medier og to flasker vin.

Jeg liker direktesendinger

Jeg liker at jeg ikke vet helt sikkert hva jeg får selv om noen har drevet med kolonner og møter i et helt år, men det trenger ikke være flyvende grafikk, det kan godt være litt rufs også og best koser jeg meg med Dagsnytt18 på NRK2 med stygge gardiner og synlige gjesteskift og nå må programlederne slutter å sminke seg og late som de skal på tv, de skal på radio. Det er jeg som skal få smugkikke på dem på tv, håper de aldri skifter ut de gardinene.

Jeg smugkikker på Dagbladets nettdebattanter, dykker ned i en annen del av folket enn de jeg leser på Twitter, om folket samlet seg rundt Grand Prix i år så samler de seg ikke på de samme stedene på nettet, men vi samler oss jo ikke så mye for tiden, det er det som er greia med den.

Nå er vi i alle fall ferdige med å føle oss samlet om Grand Prix for en stund, folket deler seg i to, det er love or hate, nå siger det stadig fler over til hate, de som er fryktelig lei sier de av hele fairytalehistorien, nå må vi holde opp, det var bare en lørdagsaffære det der, en fling, en stand, skal det liksom bli en kjærlighetshistorie mellom oss folket og Grand Prix, et fast forhold, no way.

Hvis Dagbladet skal få til fast følge mellom Folket og seg under nettartiklene trenger kanskje de også en mer tilstedeværende produsent? Journalisten selv som kommer inn og retter opp merkelige premisser og skriver joda, vi har faktisk vunnet Grand Prix nå,

rolig rolig

For det kan roe ned en oppjazza sjel at det fins en produsent. Eller et intervjuobjekt, jeg ville gjerne sett hvilken funksjon det kunne ha om Thomas Hylland-Eriksen satte av et par timer til å kommentere sammen med de som vrangtolket ham som verst da han sa til Dagbladet at norsk kultur blir styrket av muslimsk innvandring.
Og Nina Karin Monsen, tenk om hun kommenterte i Dagbladets sak da hun mente seg vrangsitert, ikke i Aftenposten noen dager etter.

Den grandprix-natten kom Nina Karin Monsen til meg i en drøm, hun var programleder i 2010 i et nasjonalromantisk flor av brudeslør og bunader. Men det var en dårlig drøm altså, tåpelig som hun antakelig ville sagt det selv. Man må ikke la følelsene styre seg. Sa hun og gjorde det, mens den originale programlederen viste seg transparent og humoristisk i sin dårlige uke og tilbød seg å flytte til Sverige.
Som takk eller noe tilbød nett-tv til NRK meg å se "Synnøve snakker seg bort" under kolonnen anbefalte programmer.

2 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Å du! Jeg glemmer aldri kvelden da jeg var ca 9 og på besøk hos deg. Vi så på Grand Prix og bestilte Pizza. Første gangen jeg bestilte pizza i mitt liv. Det var euforisk.

29 mai, 2009 15:02  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det var tider, tenk på for noen andre tider det var! Og så pleide vi (eller mest dere) å gjøre dette.

29 mai, 2009 19:13  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden