Hvis jeg var sjefen
på kunstutstillinger så skulle minst ett verk stå ved utgangen og så skulle den ha lapp ved siden av der det sto: Bare ta på! Du kan få klatre oppå. Stikk tunga borti. Lukt,
Man blir jo helt gal av det kunstregimet der man bare kan se og ikke røre. Hele kroppen skriker få kjenne, hva er denne blomsten laget av, stoffet ser litt slimete ut, er det glatt, er det tungt. Og så skal man bare stå å tenke på det? Det går jo ikke. Fuckings hjerne-entusiaster, tanke-freaker.
Man blir jo helt gal av det kunstregimet der man bare kan se og ikke røre. Hele kroppen skriker få kjenne, hva er denne blomsten laget av, stoffet ser litt slimete ut, er det glatt, er det tungt. Og så skal man bare stå å tenke på det? Det går jo ikke. Fuckings hjerne-entusiaster, tanke-freaker.
innlegg av fr.martinsen på
19:10
3 Kommentarer:
Det var en god idé. En eller annen kunstnersjel burde lage en slik utstilling.
Jeg skulle ønske at du var sjefen... Jeg har akkurat vært på flere utstillinger i Gøteborg og irritert meg over akkurat det samme - og spesielt når jeg så avgangsutstilligen til designelever, med ting som beveger seg i grenseland mellom kunst og design og som er ment å kunne brukes, og jeg fikk ikke røre.
Og alle baksiden jeg aldri får se fordi jeg ikke kan snu på ting - jeg lurer ofte på hvordan det ser ut på baksida - særlig når det gjelder tekstilkunst. Er det usynlige sting, eller fullt av knuter. Det vil jeg vite.
En gang på utstilling i Stockholm satte ungen min seg rolig ned på gulvet foran et maleri fordi hun ville se på det litt. Da kom en vakt bort og sa at man ikke kunne sitte på gulvet i museet.
Ah, hva er det for noe, de er ikke bare hjerne-entusiaster men konforme stivpinner som er redd for at vi ikke tar kunsten alvorlig hvis vi ikke ter oss propert, de skulle hatt juling.
(Mulig jeg har nevnt det før, det er godt mulig det.)
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden