Et brev med bilde
I morres lå det en e-post i boksen fra Bengt som skriver:
"I den globale oppvarmingens navn..
...er det uforsvarlig å anbefale noen å dra med fly til Berlin for en fotoutstilling. Men i alle fall...
Takk for en fin blogg forresten - kvalitet OG kvantitet OG aktualitet!
Ha en fortsatt fin helg!"
Se det var hyggelig. Hvem er Bengt? Det vet jeg ikke.
Jeg gjetter at han har skrevet i et kommentarfelt om Berlinreise og utstillingsplaner og så har jeg spurt om han ville sende et bilde.
Det er nok sånn. Men nå har jeg lett gjennom alle postene jeg har skrevet med Annie Leibovitz i seg og ingen Bengt.
(Hvis du vil se på det jeg har skrevet om Leibovitz kan du skrive navnet i den hvite søkeboksen oppe til venstre på sida)
"I den globale oppvarmingens navn..
...er det uforsvarlig å anbefale noen å dra med fly til Berlin for en fotoutstilling. Men i alle fall...
Takk for en fin blogg forresten - kvalitet OG kvantitet OG aktualitet!
Ha en fortsatt fin helg!"
Se det var hyggelig. Hvem er Bengt? Det vet jeg ikke.
Jeg gjetter at han har skrevet i et kommentarfelt om Berlinreise og utstillingsplaner og så har jeg spurt om han ville sende et bilde.
Det er nok sånn. Men nå har jeg lett gjennom alle postene jeg har skrevet med Annie Leibovitz i seg og ingen Bengt.
(Hvis du vil se på det jeg har skrevet om Leibovitz kan du skrive navnet i den hvite søkeboksen oppe til venstre på sida)
innlegg av fr.martinsen på
08:40
6 Kommentarer:
Artig hypotese!
Drosjen jeg var passasjer i på vei tilbake fra Olympiastadion stod i kø (Hertha BSC - Bochum 2 -0). Da ble jeg oppmerksom på plakaten og jeg knipset ett litt skeivt bilde ut drosjevinduet. Det å knipse bilder av plakater er noe av det jeg bruker iPhonekameraet aller mest til. Plutselig kommer man over en lovlig eller ulovlig plakat mens man venter på U-bahn (eller sitter i trafikkø...) knipser og vips er den i arkivet over things to do. Mye enklere enn penn og papir og en mye mer levende påminnlse. Dessuten kan man enkelt sende til venner og kjente via e-post ( eller facebook eller
Godknowswhatnot ).
Annie Leibowitz er jeg ingen fanatisk fan av men jeg kjenner henne etterhvert godt gjennom denne bloggen og det var kanskje den første assosiasjonen jeg fikk til plakaten. Så dermed føk det av gårde en mail din vei. Rett og slett fordi det var så enkelt. Dessuten kreler det jo av norske kulturkjerringer her nede og jeg regnet derfor med at tipset hadde en viss relevans ut over det at det dreide seg om Leibowitz.
Kulturkjerring er forresten brukt positivt!
Bengt
Ps: Kommentaren er forresten skrevet på iPhone - stakk innom bloggen under Newcastle - Boro ( 2 - 1 og 5 minutter igjen ).
Har forresten ikke lagt igjen andre spor her inne med unntak av de få gangene jeg i mild PepsiMax-rus har deltatt i D18-debatt. Gjetter at det er mange andre dedikerte, men samtidig stumme, tilhengere her inne.
En ekte lurker!
Jeg vet at de fins men jeg får meg likevel nesten ikke til å tro det, jeg er som en 6 mnds gammel baby som tror at mor/far har sluttet å eksistere idet de tar en tur på do.
Jeg har sikkert blandet deg med en som skrev om en konsert han skulle når jeg tenker meg om, det kan ha vært Tom Waits-konserten i Paris, det kan ha vært en annen. Send bilde skrev jeg.
Jeg bruker også kameraet som huskelapp, jeg tar f.eks bilder av adresser jeg trenger.
Lang kommentar på iPhone.. Jeg bruker nesten ikke mobil, jeg har et gammelt drog fra 90-tallet. Jeg har snust på iPhone men foreløpig ikke fått los nok. Jeg er som regel på en pc og jeg er så glad i ordentlig tastatur og litt større skjerm enn en mobiltelefon har.
Var født-i-do-sammenlikningen en takk for sist for bruken av "kulturkjerring"? Toucè i så fall!
Men til saken: Ikke fått los nok for iPhone?! Du fremstår som svært oppegående rent teknologisk - og iPhone er virkelig svært enkel i bruk. Og det at du ikke føler et behov betyr ikke at det ikke er der. Den åpnet opp en ny verden for meg! Bloggen din er nok for det meste lest på iPhone i senga eller på bussen - i motsetning til all slags andre smarttelefoner funker den faktisk som bare det til nettlesing. Og så finnes det en haug med applikasjoner som er både nyttige og morsomme. I Berlin gikk jeg meg vill sammen med en indie-applikasjon som guidet meg via GPS til gallerier, platesjapper og måltider jeg aldri hadde funnet selv - aldri mer tunge guidebøker.
Ser man litt stort på det kan den være life-changing: Tenk om man møter mannen/kvinnen i sitt liv fordi iPhonen hjalp deg frem til akkurat den kafeèn? Nuvel - men nyttig i alle fall. Til Wannsee fra Alexanderplatz på U-bahn: Gratisapplikasjon sendte reiserute med avgangstider og vips - aldri mer turistaktig lesing av kart på undergrunnen.
Dessuten MÅ det bli en slutt på at damer melder seg helt ut teknologisk i en viss alder! Mestring av dette er faktisk viktig - ikke la oss "unge" gutter ha monopol på dette. Dessuten synes jeg jenter og damer med teknodingser er dritsexy - de sender ut et signal om at de er kompetente og uredde. Hvor eksperimentell er ei dame som ikke engang tør sette seg inn i en ny telefon?
Der fikk jeg meg en oppstrammer og fortjent vel, det tenkte jeg på vei til jobben i morres. Samtidig, la meg tenke høyt litt.
Jeg er helt enig i dette med at behovet kan være til stede selv om man ikke vet om det ennå. Det var veldig tydelig da jeg vurderte om jeg skulle ha hjemme-pc i sin tid. Jeg var usikker fordi jeg jobbet på pc hele dagen og tenkte det mange nevner, jeg kan jo bestille flybilletter og gå på nettbank på jobben. Det var sjefen min som raskt overbeviste meg om at jeg kom til å bruke nettet på en ny måte, at det antakelig ville flettes inn i alle gjøremål jeg har. Hun fikk veldig rett.
Når det gjelder spesifikt iPhone så har jeg sett den i bruk også den funksjonen du nevner såvidt og har tenkt at hvis jeg skal ha ny telefon en gang, og det skal jeg vel, så virket den som en fristelse. Muligens kjenner jeg ikke godt nok til mulighetene. Min gamle gamle telefon bruker jeg bare for sms-er en sjelden gang. Jeg har kontantkort, jeg bruker nesten ikke penger på den. Jeg er nesten alltid koblet til nett via pc i alle fall. Jeg fikk en ny telefon på jobb for en tid siden, men leverte den tilbake. Den kostet meg mer og den ga meg ingen ekstra funksjoner jeg var interessert i. Jeg er nemlig ikke ivrig på å lære meg ny teknikk hvis jeg ikke umiddelbart ser at jeg er interessert i funksjonen.
Av de som driver med teknikk har jeg nok alltid vært i den enden av skalaen som er funksjonsdrevet mer enn å sette meg særlig inn i selve teknikken, den forskjellen kom til syne allerede for tusen år siden da jeg var lydtekniker i radiOrakel, hvordan kan jeg perfeksjonere uttrykket i lyden som kom ut, det var det interessante, ikke å huske navnet på ulike plugger. Jeg snakker meg kanskje litt bort, men jeg syns mange nettnerder holder seg med et komplisert språk og har fokus på hvilken applikasjon som er artigst på Twitter og så er de ikke alltid så fokuserte på å se hvilken kommunikasjon vi kan lage med dette redskapet. Ikke at det ene slår ihjel det andre. Dessuten er jeg lat. Jeg liker ikke å lese manualer og jeg setter meg inn i nye ting bare hvis de er intuitive å forstå (pedagoger inn i alle utviklere) eller hvis jeg kan lure et ekte menneske til å vise meg det i praksis.
Jeg er enig med deg at kvinner over en viss alder ikke må melde seg ut teknologisk. Og menn, jeg kjenner utdaterte menn også. Unge mennesker også faktisk. Jeg holder taler om dette når jeg har anledning. Mestring er viktig. Og den som ikke kjenner til, i praksis, hvordan nettet endrer kommunikasjonsform parkerer seg yrkesmessig i svært mange jobber og de vet det ikke selv.
Men jeg får, som du sikkert merker, behov for å forsvare meg også. Hva med matlaging, en ukyldig person kan jo være interessert og plukke opp ved nær-læring hvordan man lager god skorpe på kjøttet og hvilke smaker som passer godt og lære seg hvordan akkurat denne retten ble lagd når man har smakt et godt måltid uten at person trenger å sette seg ned og lese kokebøker? Jeg leser kokebøker, jeg skjønner språket, jeg henter detaljtips som jeg bruker til noe helt annet, jeg kan jonglere.
Sånn i farten, hvis du er keen på å leke med en: Kjøp en på postordre/nett og benytt deg av angrefristloven. Lek med den en uke og send den tilbake dersom det ikke var noe. Alle som blogger om tekno bør ha forsøkt en. Du havner rett på Twitter med den også!
Intuitivt er forresten bare fornavnet. Har aldri vært borti Apple før men enklere enn dette blir det ikke. Så enkelt at selv mor kan klare det! Virkelig. Min samboer er ingen teknofrik og har skydd alt av smarttelefoner i alle år, men nå er hun helfrelst iPhonebruker.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden