Sur 8.mars-tale

En av de tingene som får meg sur er når noen skal fremheve egen smartness som kvinne ved å si: Vi snakker ikke om mann-og-barn, altså. Eller når noen surker over andre som bare kan snakke om mann-og-barn og eksemplet er alltid det samme det samme,
de som snakker om mann-og-barn snakker om bleiepriser. Som om alt det som skjer inne i hjemmet og med de som bor der bare kan behandles på den mest konkrete og kjedelige måte?

Forsåvidt er bleiepriser et like relevant/kjedelig tema som å snakke om hvor mye han måtte gi for den i-phonen, men der er vi ikke så raskt ute med å klakke ned hverandre.

Kom igjen folkens, tør nå å ta plass med de gamle kvinnfolkaktivitetene. Å nekte seg dette som emne minner meg om de små femistene som må heise opp sin skjønne barberte legg som bevis for at hjerneaktiviteten ikke har fordervet dem som kjønnsobjekter.

Hvis du ikke henger med meg på den siste der så kommer den fra en periode der jeg syns jeg leste i annenhvert nettinnlegg der noen erklærte seg som ung og feminist at setningen etter var en presisering om at de så pene ut samtidig. Ikke var de sånn feminist som feministene var før, sure og svette og hårete.

Nå har vi holdt på med dette med arbeidslivet en stund, og jaggu skal vi ikke bli der også. Er virkelig det kollektive selvbildet så skjørt at vi fortsatt ikke kan løfte opp de ferdighetene kvinner tradisjonelt har hatt og snakke litt om dem også?

Sånn som f.eks Peter Englund gjør i dag i bloggposten Koka och baka.
Det var vel interessant?
Det syns hvertfall jeg.

I dag vil jeg snakke i paroleform:
La oss bruke enda mer av den friheten vi har.

fr.martinsen,
for øyeblikket sur, svett og hårete.