fredag, februar 20, 2009

Jenny Wilson!

å jenny wilson

I går kveld var det i stigende rekkefølge entusiasmemessig, fra botn av, Annie "hello oslo bylarm 2009" som jeg får lyst til å riste når jeg ser henne på scenen, slapp av Annie, bare vær et menneske.
Dagbladet skriver at hun har trent seg opp til en ny sceneautoritet men nei syns jeg, hun har lært seg noe utenat.

Så på Rockefeller, Fjorden Baby, som jeg ga opp og når gjorde jeg det sist egentlig, jeg kom ikke frem til scenen, det var så fullt.
Men på jentedo var det ikke kø, hva sier vi til det, spooky.

Frida Hyvönen var kjedelig for meg.
Jenny Hval sitt band hadde kule dumpe trommelyder og hun har stilig stemme og sier skumle ting mellom sangene det liker jeg. Og hun referanset, men nei Jenny det var ikke en altfor stor herreskjorte du hadde på deg men en designer dameskjorte. Den var fin.



Men Jenny Wilson, hva sier Jenny Wilson, mår ni bra. Jag med.


Jeg tok disse bildene før konserten startet mens det var lys.
Det går an å klikke på dem for å se dem større.



Hva heter den musikk de lager, jeg vet ikke. Jeg sto og tenkte på hva jeg kunne sammenlikne den med men det eneste jeg fant i hodet var at det minnet meg om Aretha Franklin og Ephemera vispet sammen. Det spørs om det gir mening til noen andre.

De driver hvertfall med koraktige arrangementer, a cappella-øyeblikk, resiteringsøyeblikk, uh-uh-er og klappinger. Det er kult, klappinger og uh-uh-er jeg liker jeg. Spleisa med overraskende bevegelser innimellom.

Her spiller Jenny Wilson i Svenska Dagbladet i går.

Bandet har på seg voksne dameklær på scenen, og Jenny Wilson selv i filmen over, ulike kvinneuttrykk men ikke rocka i tradisjonell forstand, så sjelden å se bluser og perlekjeder, sjingelsnål i hår.



Den siste plata handler bl.a om å være foreldre,
- En tillstand man inte kan backa från.

Nope

Slik er det. Jeg husker at det var en av de store overraskelsene og gledene ved å bli mor: Dette er det eneste som helt sikkert skal vare til en av oss dør.

Jeg snakker meg bort

Plata også tenkt som drahjelp til alle som lever A4-liv, man kan trenge sin working song da, sier hun, lett å glemme pulsen framåt, kan behøve lite hjelp från musik.

Jepp

Og her er Lydverket på besøk i studio hennes i Stockholm der hun sier disse tingene.



Hun spiller 23.30 i kveld i Dagbladteltet. Jeg var i teltet i fjor,
det var et masete sted. Hun spiller også på Rockefeller 15. april.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden