lørdag, november 22, 2008

Men nå kjenner jeg deg

Else Berit Kristiansen gir ut seriebøker på Cappelen med utgangspunkt i 2. verdenskrig. 18. og 19. november var hun på besøk hos David Irving. Merkelig søndagslesing dette, pass opp for argumentasjon og språk. I May Grethe Lerums forfatterbloggblogg skriver hun: Jeg kom med mine tabloide oppfatninger om at han var nazist og løgner og han aktet tydeligvis ikke å gi meg så mye som en liten bit av informasjon jeg var ute etter, langt mindre slippe meg inn i arkivet, før han hadde forsikret seg om at jeg visste hvem han var. Det brukte han hele den første dagen og kvelden til.

Og jeg leser og leser inntrykkene hun får som gjør at hun nå syns at hun vet hvem han er, han smiler ertende og slikt og når noen peker på det det farlige ved å for-se seg på mannen selv svarer hun:

Intelligent, oppegående og sjarmerende, skal gjøre ham farlig?
Hva i himmelens navn er det folk har for noe grøt i hodet sitt?
Har Irving noen sinne brukt et eneste voldelig middel, eller oppfordret noen til å gjøre det? Har du sovet på rommet ved siden av han noen gang? Tror du jeg følte meg utrygg der sammen med en mann hvis assistent var en ung, vakker blondine som følte seg minst like trygg som meg?"

"Jeg skal gi en utførlig framstillin av kontroversen mellom hvordan media framstiller David Irving og hva som faktisk er riktig.
Det eneste jeg har tid til å si nå, er at det ikke er han som lyver."
Dette er helgas følgetong.

11 Kommentarer:

Anonymous Eirik sa ...

Takk for disse pekerne, som for meg blir en påminnelse om hvor inkompetent Stig Sæterbakkens invitasjon av Irving var i utgangspunktet. Alle som vet det aller minste om hans virksomhet (jeg har gjort det siden tidlig 80-tall, da jeg kom til å kjøpe "Hitler's War") vet hvor utspekulert manipulerende David Irving kan være. Han er den farligste av alle revisjonistiske historikere nettopp fordi han er så veltalende, sjarmerende og soignert, og - til de som tror at dette handler om ytringsfrihet - han ytrer seg i det vide og brede i alle tilgjengelige kanaler. Putt "David Irving" i Google, og du får gratis tilgang til det meste av materialet hans som treff nummer to...

22 november, 2008 14:01  
Anonymous tb sa ...

David Irving er ikke det beste eksempel på noen som får sin ytringsfrihet krenket, nei. Det er ikke mangel på kanaler der han får lov til å spre sine løgner. Han er ikke noe offer. Og han er så ufatttelig mye farligere enn de mer primitive revisjonistene; folk som Ernst Zundel er det ingen som kan ta på alvor utenfor de rene nynazistenes kretser, mens Irving i perioder har klart å lure selv faghistorikere som Hans Fredrik Dahl.

(Om Dahl kan man kanskje antyde at hans prisverdige forsøk på å se historien fra begge sider, kanskje førte ham litt for langt? Eller var det en innebygget fare i den marxistisk orienterte historieskrivingen fra 60- og 70-tallet? Når man ser nazismen som intet annet enn en variant av ordinær, borgerlig klassemakt, der det bare blir snakk om gradsforskjeller, så blir det kanskje lett å gli ut og miste perspektivene på det særskilte ved nazismen som ideologi? (Og ja, selvsagt var nazismen er borgerlig ideologi, og ble oppfattet som det i sin glansperiode, men den var og er noe mer enn det) Men Dahl hadde i alle fall ryggrad til å innrømme at han hadde tatt feil, da han opptrådte som sannhetsvitne for David Irving.)

22 november, 2008 15:00  
Anonymous Hjorthen sa ...

Dette var jo jævlig morsomt da!

Særlig falt jeg for denne kommentaren fra bloggens eier:

"metteberg igjen; Hvem jeg forsvarer skal du ta rennfart og drite i. Jeg har funnet at det som framstilles om Irving og hans arbeid er løgn. Men det som er aller viktigst, er at vi trenger informasjon fra "den andre siden" for å bygge og bevare freden, og det er på tide at den kommer fram. Jeg vil ikke at mitt barn og barnebarn skal få oppleve krig. Irving sitter på uhyre viktig informasjon om hva som fikk andre verdenskrig og nazismen til å skje. Den informasjonen trenger vi før det er for sent, og det burde du også være glad for at vi får dersom du har barn, eller barenbarn."

Her kan det virke som om Irving faktisk har klart å utvinne et slags serum som vil utrydde krig for all fremtid. Dette er gledelig nytt!

23 november, 2008 00:05  
Blogger fr.martinsen sa ...

Avsnittet lar seg også lydlegge med musikk, et lite brudd i første setning riktignok, men resten hører jeg tydelig for meg. Det er allerede musikklagt i hodet mitt.

Jeg liker godt beskrivelsene,

Et ertende smil får rynkene rundt David Irvings munn til å dirre.

Han ertet meg ustanselig med at sigarettene helt sikkert ikke hadde noe med den stygge hosten og tapet av stemmen og gjøre.

Han snakker fem språk flytende og er åpenbart en mester i linguistikk. Når han fortalte at mange av medfangene hans fortsatt ringer regelmessig for å slå av en prat, myknet ansiktet hans på en måte som ikke levnet noen tvil om at han var evig takknemlig for å ha vært til hjelp.

Her, på en pub i Eton, nyter han ølen sin og spiser pommes frittes med fingrene. Helt utypisk for en engelskmann. Til tross for det går han rundt bilen og åpner døren for meg hver gang vi skal ut og kjøre.

David humret godt da han fortalte dette mens vi spaserte rundt på eiendommen hans. Jeg i en vinterjakke som var altfor tykk, han i cordbukser, stripete t-skjorte og et par sandaler han hadde fått av en serber han satt sammen med i fengselet i Wien to år tidligere. Grusen knaste under føttene våre mens vi passerte fontenen og gikk videre gjennom bueganger kranset av eføy. Tennisbanen lå urørt. Han hadde aldri fått brukt den fordi musklene i den ene hoften hans var ødelagt etter fengselsoppholdet. Han hadde blitt luftet noen minutter tre dager i uken i en gård som var på størrelse med et vanlig soverom, og full av andre fanger.

23 november, 2008 02:51  
Anonymous tb sa ...

Min tese er at verdens store massemordere i hovedsak har vært sjarmerende og hyggelige mennesker.

23 november, 2008 18:00  
Blogger fr.martinsen sa ...

Søte smil og sjarm er ikke nok. Eller å elske sine nærmeste. Nei.

23 november, 2008 19:26  
Anonymous tb sa ...

De åpenbare monstrene går ut i første runde. De er de sjarmerende familiefedrene med den gode replikk og glimt i øyet som kommer til finalen. Som David Irving og Rudof Höss.

25 november, 2008 08:53  
Anonymous Kjerstin sa ...

Dette var surrealistisk. Selve temaet er naturligvis interessant i seg selv (det er alltid interessant å se hvordan folk argumenterer i saker der man ikke har mulighet til å skaffe seg førstehånds kunnskap om hele feltet og derfor må velge hvem man vil lene seg på), men det er jaggu minst like hodesprengende å se den merkelige debattformen der inne. Jeg antar at når man blogger på et sånt bloggkollektiv eller hva det nå kalles, så kan man ikke uten videre moderere teite kommentarer fra medbloggere, selv om man kanskje kunne ha lyst til det (nå tenker jeg på kommentarene på May Grethe Lerums blogg). Og det blir ekstra rart når de kommer fra forfattere. Man vil jo gjerne tro at det finnes en slags sammenheng mellom hvordan forfattere uttrykker seg i bøker og hvordan de uttrykker seg i andre fora. (Da jeg var liten, trodde jeg at alle forfattere var kloke, og det henger fortsatt litt igjen, selv om jeg nå vet at det ikke stemmer.) Er det fordi de er forfattere at de slenger sånn med kjeften? Gir forfattertittelen en slags rett til å ta seg større språklige friheter enn andre folk? Jeg ser at jeg må merke meg enkelte av disse navnene så jeg ikke risikerer å komme i skade for å bidra til inntektene deres.

25 november, 2008 11:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

God forklaring, tb.

Ja, det er absurde greier. Jeg har vært innom flere ganger for å få neste episode men den drøyer.

argumentene.. og språkføringen.

Jeg er den jeg vet om som modererer sterkest i eget kommentafelt, selv om jeg nesten ikke trenger gjøre det.

Jeg tror også det er vanskeligere å gjøre det i et "bloggkollektiv" selv om jeg har kastet flere kommentarer fra andre bloggere som er med i en slags krets rundt Bloggrevyen.

Jeg tror ikke alle de gærneste kommentatorene der er forfattere, de har jo det de kaller høyresiden på Forfatterbloggen, der de som ikke er forfattere kan ha blogger.

Men generelt ja "Man vil jo gjerne tro at det finnes en slags sammenheng mellom hvordan forfattere uttrykker seg i bøker og hvordan de uttrykker seg i andre fora." Jeg har prøvd å kommentere på det i en av forfatternes blogger, at jeg syns språket i postene ikke er så godt som jeg ville ventet og at det er lite eksperimentering med form f.eks. Det ble ikke noe god samtale ut av det, jeg måtte forstå at de hadde spisepause når de blogget. Men det forstår jeg ikke faktisk.

"(Da jeg var liten, trodde jeg at alle forfattere var kloke, og det henger fortsatt litt igjen, selv om jeg nå vet at det ikke stemmer.)" Jeg har det sånn, forfattere, kunstere generelt, folk med utdannelse innen samfunnsfag, jeg kommer ikke over det.

25 november, 2008 15:11  
Anonymous tb sa ...

nei fr. martinsen, folk med utdannelse i samfunnsfag er ikke nødvendigvis spesielt kloke. Tro meg, jeg vet dette!

Ikke forfattere heller. Noen svært gode forfattere har vært særdeles dumme mennesker. Celine. Hamsun. Roald Dahl?

"Lærd" og "klok" er to veldig forskjellige ting, er det ikke? Av og til?

25 november, 2008 15:39  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg vet dette et eller annet sted i systemet mitt, i fornuften tenker jeg. Eller hvor egentlig? For jeg merker hele tiden at resten av meg ikke tror helt på det.

Hvis man har til jobb å reflektere, da burde man bli bedre på det?

Jeg diskuterte dette nettopp, hvilke utdannelser gjør deg generelt klokere hvis jeg skal bruke et så upresist begrep. Og da tenker at jeg at de utdannelsene der man blir opplært til å avkle kulturen av væremåtene våre burde gjøre en klokere. Eller alle de der man lærer at et fenomen har mer komplekse årsaker at den som faller en i øynene først.

25 november, 2008 16:58  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start