Sophie Calle på SVT
I sommer viser Sophie Calle fotografier fra Øst-Berlin på Wanås slott (i nærheten av Malmø). Det svenske kulturprogrammet Kobra (en av mine favoritter) har laget et portrett av Sophie Calle, det blir vel liggende et par uker på denne lenka tenker jeg. Her er ellers en lang post jeg skrev etter at jeg så utstillingen hennes i Paris i vår.
innlegg av fr.martinsen på
22:30
7 Kommentarer:
Takk for tips! Har fått noe nytt å snoke etter på nettet... Skal se programmene også. Veldig mye bra på SVT - jeg kan anbefale "En fri kvinnas bekännelser", får ikke til å lenke her, men det er bare å søke på SVT.
Ja den serien satt jeg fast og så på i fjor!
Her er det jeg skrev om Jennifer Fox da den gikk sist, her er alle programmene og bloggen hennes, intervju og slikt.
Du er langt foran meg i løypa! Jeg har sansen for dem som bruker sitt eget liv på den måten hun gjør.
Jeg liker også folk som gransker seg selv.
Men som jeg pleier å si (herlig pretensiøst, jeg siterer meg selv) de kan skrive om hvem de vil for meg bare jeg tror det er om dem selv.
Jeg så Kobra, og ble litt fascinert av Sophie Calle og prosjektene hennes. Jeg googlet navnet og fant denne bloggen, på norsk. Dessverre har jeg ikke sett noen av prosjektene hennes, bare omtale ..som her. ”Take care of yourself” vekket naturligvis spesiell interesse hos meg som nettopp har blitt bedratt av en mann. Det jeg liker med konsept-kunstnerne er at de tar for seg hverdagslige hendelser og utforsker menneskelige reaksjoner og følelser. Sophie Calles bearbeiding av en vanlig menneskelig opplevelse, er både leken og positivt aggressiv. Sophie Calle ”ser faenskapet rett i hvitøyet” og gir følelser og opplevelser et håndfast uttrykk.
Det vesle jeg har sett av ”Take care of yourself” fikk meg til å klaske panne og smile litt av meg selv.
Har kikket litt rundt i bloggen din, og synes du er litt Sophie Calle selv. Vet ikke hvorfor, men jeg har faktisk sansen for bildene av bordet ditt.
Jeg blir alltid glad når noen googler noe som ikke er skrevet så mye om på norsk og så kommer de til meg. Det skjer hver dag, jeg ser det på statistikkverktøyet til bloggen. Men de legger nesten aldri igjen et tegn etter seg, så takk for det. Det er jo ekstra hyggelig å få vite noe om hvordan det de leste virket på dem.
Jeg liker også når kunstnere tar for seg hverdagslige hendelser, allmenmennskelige følelser. Det kommer nærmere meg da, det er ikke alltid det er distanse det man ønsker seg, distanse og abstraksjon, referanser. Det er godt med rett på også.
Nasjonalmuseet kunne trenge en publikumstrekker som Take Care of Yourself, hører dere! I mellomtiden kan du ha glede av boka som følger utstillingen, den fins i engelsk versjon.
De bildene av bordet er en slags dokumentasjon for meg selv også, i tillegg til hvordan jeg tenker meg de kan virke for andre.
Takk for tilbakemelding.
Jeg kommer nok innom din blogg av og til for å se flere bilder av bordet ditt. Har lagt din blog-url på lista. ;-)
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden