Jeg er fr.martinsen
Hva skjer med
(som 17-åringer sa for 5 år siden, det var et godt uttrykk), hva skjer med at folk presenterer seg på talerstoler for tiden med f.eks,
Jeg er fr.martinsen,
ikke: jeg heter fr.martinsen?
Er det fordi de peker på at du kjenner kanskje min identitet i innhold fra før og det er meg, som er vedkommende du hittil bare har kjent under navnet fr.martinsen?
Syns de det er mer poetisk å presentere seg som noen som er heller enn å hete - så hverdagslig liksom?
Har det noe med engelsk å gjøre, I am, kontra my name is,
nyanser der?
(som 17-åringer sa for 5 år siden, det var et godt uttrykk), hva skjer med at folk presenterer seg på talerstoler for tiden med f.eks,
Jeg er fr.martinsen,
ikke: jeg heter fr.martinsen?
Er det fordi de peker på at du kjenner kanskje min identitet i innhold fra før og det er meg, som er vedkommende du hittil bare har kjent under navnet fr.martinsen?
Syns de det er mer poetisk å presentere seg som noen som er heller enn å hete - så hverdagslig liksom?
Har det noe med engelsk å gjøre, I am, kontra my name is,
nyanser der?
innlegg av fr.martinsen på
21:52
10 Kommentarer:
Interessant observasjon. Mener du at man tidligere ville sagt «jeg heter»? Det lyder så rart for meg, veldig skriftlig. Men hvis det har skjedd en endring, når begynte folk isåfall å si «jeg er»?
Gode gud, må man vite hvem man er også nå. Men jeg mener å ha sett det samme. Eller hørt, det er vel riktigere.
Jeg vil heller ta en spansk/fransk-vri: "Jeg kaller meg...".
Jeg har ikke lagt merke til det før i år tror jeg, ja ville man ikke sagt "jeg heter.." da?
"Jeg heter Pia Madsen og jeg er redaktør for faktaavdelingen".
Det er mer enn nok å vite hva man kalles ja, om man ikke skal legge hele identiteten på bordet til enhver tid.
Man kan hete hva det skal være, men man ER bare seg sjøl, er det noe slikt altså? En markering av identitet, av ekthet og noe fast i en verden av usikkerhet og juksefasader der "all that is solid melts into air"?
Alltid drømt om å bli presentert som "selveste tb".. men glemmer stort sett å si hva jeg heter når jeg holder foredrag.. det står jo i programmet, og gjør det ikke det så vet vel de fleste hvem jeg er, eller i alle fall hva jeg heter..
Det kan vel passe det tb, passe beleste forlagsfolk f.eks, som egentlig skal selge noe der de står på talestolen. De trenger å inngi ekthet og griper til denne språklige markeringen.
De skriver forresten pussig dårlige tekster til disse høstlistepresentasjonene sine, jamt over. Fulle av floskler og stivt språk. Og det er jo rart, der de sitter midt i allverdens språklige ekspertise.
Er det ikkje vanleg at folk seier "Hei! Eg er ..." då? Det er i alle fall det eg og dei fleste eg helsar på pleier å sei. Og ein definerar vel strengt teke ikkje meir enn at ein er ein person med det namnet ved å sei "Eg er Guri".
Er ikke sikker på om jeg ville ha presentert meg dersom jeg skulle holde foredrag. Enig med tb, de sitter jo og skal høre på, forhåpentligvis hadde de visst hvem jeg var.
Ellers tror jeg faktisk jeg pleier å skippe hele greia - å bare strekke fram labben og si Hei, navnet mitt, og så "hyggelig". Og så er man ferdig med den saken.
Men det å si "hyggelig" er kanskje å foregripe begivenhetene litt. Det kan jo bli helt jævlig.
Når jeg håndhilser så gjør jeg som deg, bortsett fra det med "hyggelig", er det vestkant å si? I det siste har det forresten sneket seg inn "det var hyggelig å treffe deg" når jeg går, noe som jeg oppfatter litt vestkant, litt voksent. Men jeg er jo voksen så det var kanskje på tide. Dessuten syns jeg det er hyggelig å si det når jeg mener det.
Jeg blir sprø av at folk sier de 'henger med' den og den. Jeg blir også sprø av at folk sier 'stå opp' for noen. Hæ? Stå opp? Stå opp av senga? Jeg blir i det hele tatt sprø av alle de uttrykkene vi oversetter direkte til norsk fra amerikansk, enda vi har norske uttrykk fra før av som dekker det samme. Jeg har flere eksempler, kommer bare ikke på dem akkurat nå.
Jeg har et mål om å bli som de to gamle gubbene på balkongen på Muppet-show. Eller som faren til Are i NRK, han Are-og-Odin-Are.
- henger med, jeg også.
det er en tapt kamp. voksne folk sier det også.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden