onsdag, august 20, 2008

Jasså jeg er voksen

Jeg tenker på det rett som det, ting jeg skulle visst om, det med lofilteret i vaskemaskinen, hvordan kjærlighet virker.
I det minste tenker jeg ikke lengre på livet som noe jeg øver meg på til senere, det slutta jeg med da jeg fikk barn.

I dag tenker jeg på at jeg skal selge den vespaen jeg vant på treningsstudioet. Noen kommer og ser på den, er det meningen han skal få prøvekjøre den? Er det meningen jeg skal ta passet hans i pant? Er det hysterisk? Er det meningen han skal ta ut cash i minibanken mens jeg ser på?

13 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Ta en form for pant, ja. Det synes jeg er lurt. Med mindre de kommer flere, for da står det jo en igjen mens den andre prøvekjører. Og betaling kontant er fryktelig enkelt, alt er oppgjort, ingen tvil. Jeg kjøpte bilen min for 22 tusenlapper.

20 august, 2008 19:59  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg er hysterisk antakelig for jeg ser for meg at alle vennene hans løper fra meg.

20 august, 2008 20:42  
Anonymous Anonym sa ...

Da ber du om pant da, mens du avvæpnende ler og sier at "det finnes så mange rare folk nå til dags". Ingen med hodet på rett sted som synes det er rart.

20 august, 2008 20:56  
Anonymous Anonym sa ...

Nok en gang ser jeg behovet for den geniale forretningsideen: "Lei en voksen!"

20 august, 2008 21:45  
Blogger Ingvild sa ...

En jeg kjenner skulle selge motorsykkelen sin, og han som prøvekjørte den forsvant og kom aldri tilbake. Bare til orientering...

20 august, 2008 21:46  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nettopp, ikke helt hysterisk likevel.

Lei en voksen ja, det er en flott idé. Elektriker kan man kjøpe, barnevakt, lege men ikke en som bestemmer hvilket strømselskap jeg skal velge eller som henger opp ting selv om det er mur.

20 august, 2008 22:03  
Anonymous Anonym sa ...

Et tips fra min gamle far som solgte noen bruktbiler i sin tid er å huske å skrive en salgskontrakt! Ganske selvsagt kanskje... han skrev at kjøretøyet ble solgt "som forevist og prøvekjørt", slik at det ikke skulle være noen tvil om mangler etc. senere. Lite sannsynlig at det er noe problem med en helt ny Vespa, men det kan jo være greit likevel.

20 august, 2008 22:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jaha.
Noe annet enn omregistreringspapir tenker jeg. Noe som jeg skriver selv på et A-4-ark på jobben tenker jeg..
(?)

20 august, 2008 22:25  
Blogger M. sa ...

lei-en-voksen høres fantastisk ut. som kan svare på om jeg skal ta henne opp med en gang hun griner, om det er best med gjennomgående sprosser eller hva slags benkeplate som funker best. i mellomtiden har jeg nok med å blogge om svensk barnelitteratur. herlighet.

21 august, 2008 13:10  
Anonymous Anonym sa ...

Vant du en Vespa på treningsstudioet? Men hvordan i all verden ...

21 august, 2008 22:40  
Anonymous Anonym sa ...

Salgsmelding og kontrakt må til. Kontraktformularer finner du på nettet.

Ellers lengtet jeg gjennom hele oppveksten etter å bli voksen, for da skulle jeg kunne ordne ting, da ville ting være lett, da ville jeg forstå og kunne alt som var så umulig og vanskelig, da ville jeg bli trygg og vite hvordan ting var og skulle gjøres.
Nå er jeg 50 og lurer på når jeg blir voksen? Rekker jeg det før jeg dør?

Så "Lei en voksen" er et konsept jeg gjerne skulle kjøpe, ja...

22 august, 2008 08:50  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg vant en ja, merkelige greier ikke sant?
Nå har jeg skrevet ut "Melding om kjøretøy som skifter eier".
Er ikke det nok?

Enda eklere enn at jeg ikke komme til å lære meg hvordan selge en vespa før jeg blir 75 er at jeg ikke er ferdig utlært i jobben min heller før jeg går av med pensjon.

22 august, 2008 10:29  
Anonymous Anonym sa ...

Legalt sett er vel en sånn saksmelding alt som trengs? En salgskontrakt undertegnet av deg og kjøper er ikke nødvendig, sånn sett, men en grei sak, synes jeg. Syntes jeg i alle fall da jeg solgte min gamle Ford... men ikke nødvendig, juridisk sett?
http://www.naf.no/docs/privatkjop.pdf

Det kritiske spørsmålet er jo; når blir jeg avslørt? Når skjønner de andre at jeg bare bløffer, som voksen, som forsker, som far, som samfunnsborger i det hele tatt; at jeg ikke har peiling på hva jeg driver med? Og hva skjer da? Vil arbeidsgiver kreve tilbakebetalt ti, femten, tjue års lønn? Kommer de og henter vitenmålene mine? Blir jeg fratatt foreldreretten? Tar de fra meg førerkort og pass?

22 august, 2008 10:41  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden