I dag leser jeg
..jeg leser Solveig Moen Rustens bok "Lyden av de andre som bor her" og jeg leser Turid Larsens omtale i Dagsavisen og hun omtaler også at det er boller og kaffe på Kagges høstlistepresentasjon og jeg er slem som trekker frem dette grepet antakelig for jeg gjetter at Turid Larsen prøver å få meg nær henne selv og språket og høstlisten men jeg blir ikke nær av de to ordene eller resten av teksten,
– Det må være vanskelig å skrive om en eldre mann når man selv bare er 27 år?
– Jo, kanskje, men umulig er det ikke, forsikrer den unge forfatteren, som hevder at hun er blitt inspirert og influert av Kjell Askildsens fine noveller, som ofte handler om nettopp eldre menn.
"vinho verde, en type grønn portugisisk hvitvin, som slett ikke er grønn, men heller lys og mettallisk grågul. Smaken av sitrus blir løftet frem av smøret han har i munnen, og han lukker øynene og tenker at han må skrive grønn vin og smør på listen sin så fort han kommer hjem."
Jeg blir forstyrret av at dette er den samme gamle mannen som banker i taket til Frøydis slik at hun kommer ned i leilighetens hans og blir sittende og sniffe ut i luften,
"Hva er det som lukter, mumler hun, før hun reiser seg og går i sirkel rundt i stuen mens hun hele tiden har haken løftet slik at nesen vender litt oppover. Hvordan går det med malingen? prøver han seg, men Frøydis later nok en gang som om hun ikke hører. Hun har skjønt det nå, hva det er som lukter, og før hun vet ordet av det, har hun skiftet på sengen hans og lagt sengetøyet i vaskemaskinen."
Jeg blir forstyrret av at samme gamle mann som akkurat har lært seg at klærne han har gått med skitne, ekle, har hatt liggende, legger dem i badekaret med vaskemiddel på og skyller dem såvidt i dusjen og han lærer seg ikke vaskemaskinen og han fortsetter å ligge i sengetøy så skittent at de lukter helt ut til stuen, at denne mannen tenker på at vinen ikke akkurat er grønn, men heller lys og mettallisk grågul.
Og samtidig sitter jeg her en lørdags ettermiddag og ser på mine egne ord og konsekvenser og er så kritisk at det er vanskelig å tenke.
– Det må være vanskelig å skrive om en eldre mann når man selv bare er 27 år?
– Jo, kanskje, men umulig er det ikke, forsikrer den unge forfatteren, som hevder at hun er blitt inspirert og influert av Kjell Askildsens fine noveller, som ofte handler om nettopp eldre menn.
Men det var ikke det jeg ville si
Jeg ville si at jeg leser og leser og er halvferdig og så blir jeg forstyrret av ordene om den gamle mannen som det ene øyeblikket tenker på kamskjellene og beurre blancen som Frøydis serverer, en"vinho verde, en type grønn portugisisk hvitvin, som slett ikke er grønn, men heller lys og mettallisk grågul. Smaken av sitrus blir løftet frem av smøret han har i munnen, og han lukker øynene og tenker at han må skrive grønn vin og smør på listen sin så fort han kommer hjem."
Jeg blir forstyrret av at dette er den samme gamle mannen som banker i taket til Frøydis slik at hun kommer ned i leilighetens hans og blir sittende og sniffe ut i luften,
"Hva er det som lukter, mumler hun, før hun reiser seg og går i sirkel rundt i stuen mens hun hele tiden har haken løftet slik at nesen vender litt oppover. Hvordan går det med malingen? prøver han seg, men Frøydis later nok en gang som om hun ikke hører. Hun har skjønt det nå, hva det er som lukter, og før hun vet ordet av det, har hun skiftet på sengen hans og lagt sengetøyet i vaskemaskinen."
Jeg blir forstyrret av at samme gamle mann som akkurat har lært seg at klærne han har gått med skitne, ekle, har hatt liggende, legger dem i badekaret med vaskemiddel på og skyller dem såvidt i dusjen og han lærer seg ikke vaskemaskinen og han fortsetter å ligge i sengetøy så skittent at de lukter helt ut til stuen, at denne mannen tenker på at vinen ikke akkurat er grønn, men heller lys og mettallisk grågul.
Og samtidig sitter jeg her en lørdags ettermiddag og ser på mine egne ord og konsekvenser og er så kritisk at det er vanskelig å tenke.
innlegg av fr.martinsen på
18:15
10 Kommentarer:
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Hei du! Jeg har følelsen av at jeg allerede kjenner deg - i den tredimensjonale verden. Men det får vi aldri vite, siden vi er like anonyme og psevdonyme begge to. Jeg er i tillegg full. Ihvertfall akkurat nå. Men jeg kan likevel treffe tastaturet. Det synes jeg er godt gjort. Det jeg ville si var: Veldig fin blogg du har. Jeg har lest og ledd. Jeg liker også alle Suzanne Brøggers essaysamlinger og har hatt en lang periode der jeg har vært veldig opptatt av hennes forfatterskap. Jeg har lest bøkene hennes på kryss og tvers og kjenner ingen andre her i landet som har gjort det, bortsett fra en som kjente en som kjente en som skrev hovedfag om henne. Men jeg liker JA, jeg gjør det, selv om jeg også irriterer meg over at folk har den i bokhylla uten å ha lest den. Men foreldrene mine leste aldri noe selv om de var medlemmer av alle mulige bokklubber, det var det bare jeg som gjorde. Fordelen med at de aldri leste noe, var at de ikke visste hvor grovt og voldelig det de hadde i bokhylla faktisk var.
Hei du også.
Nå har jeg lest i bloggen din og det var nesten litt skummelt for det var så mange sånn, det syns jeg også! haha hun også! hun bruker også det ordet! at jeg følte meg som en tenåring kanskje, en forelsket mann, noe sånt.
Jeg er ikke full faktisk, selv om klokka er 3 på natta, merkelig. Men hvis jeg hadde vært det så kunne jeg likevel truffet tastaturet jeg også.
Takk for det med fin blogg.
Kjenner hverandre i en tredimensjonal verden? Jeg kjenner jo ingen på beste vestkant?
Det syns jeg er rart, jeg har bodd i denne byen i tusen år og likevel har jeg aldri vært inne i et skikkelig vestkanthjem, aldri hos noen med hytte på Hvaler eller Hvasser eller Verdens Ende, bare i kollektiver har jeg vært på Majorstua og i Frognerveien, kjenner jeg deg? Jeg er nysgjerrig.
Den samme følelsen hadde jeg da jeg leste i bloggen din! Det var kanskje derfor jeg mente at jeg kjente deg/hadde møtt deg. Det var noe veldig kjent over det alt sammen. Men jeg har hatt hjemmekontor i mange år, og i tillegg går jeg ikke så mye ut i sosiale sammenhenger (selv om jeg var på det Solstad-foredraget, og til og med satt inne i salen), så det er ikke sikkert vi har møttes likevel, selv om jeg har vært mye på Grunerløkka og bodd mange år på Torshov/Sagene. Kanskje det er sånn at på nettet kan man bli kjent på en annen måte. Jeg vet ikke, jeg har ikke blogget så lenge, bare siden mai. Jeg kan sende deg en mail med mitt virkelige navn... Eller vi kan holde mysteriet i gang... Som i filmen You got mail...
Nå er jeg forresten edru. Er det et tegn på alkoholisme at man egentlig ikke forandrer seg så mye når man blir full? Jeg leser det jeg skrev i natt og kunne på en måte skrevet det samme akkurat nå. Vigdis Hjorth skriver i bøker og essays at hun sitter og skriver brev i fylla, som hun brenner neste morgen (hun skriver om dette så mange steder at man nesten må gå ut fra at det er sant, at hun virkelig gjør det). Men internett er jo skumlere sånn sett, da er det jo bare å trykke på en knapp. Så kanskje jeg bare skal være glad til for at jeg ikke får hoggtenner når jeg drikker...
Mht beste vestkant: Jeg vet ikke om du ville tenkt at du var inne i et virkelig vestkanthjem om du kom hjem til meg. Om du kom hjem til noen av foreldrene i klassen til det minste barnet mitt, derimot. Da ville du nok tenkt det ja. Men jeg har fire forskjellige hytter som jeg har adgang til, riktignok eier jeg dem ikke selv og ingen av dem ligger på Hvasser, men likevel.
Nå har jeg satt opp bloggen din som bokmerke, og skal lese meg nedover i tiden. Det som er bra med å finne andre som tenker litt som en selv og reagerer på de samme tingene, er at man føler seg litt mindre ensom. Dette ble et langt svar. Nå tusler farmor rundt, det er et tegn på at jeg må lage frokost (jeg er på helgebesøk i Trondheim, hos farmor) Hadde du møtt min farmor er det ingen tvil om at du ville fått vestkant-vibber, selv om hun kommer fra Trondheim. Hun sier ikke Nå må du gå ut med søpla, eller Kan du gå ut med søpla. Hun sier: Skulle vi se å få gjort noe med den søppelposen?
Nei nå må jeg stå opp.
Nysgjerrigheten seirer over resten, gjør det, send en epost.
Jeg forandrer meg heller ikke så mye når jeg er full. Eller, jeg er litt sånn som folk er når de er fulle når jeg er edru, så jo fullere jeg blir jo straightere blir jeg for jeg orker ikke at folk skal tro at jeg sa det der bare fordi jeg hadde drukket.
Jeg lurer veldig på det med at forfattere kaster ting de har skrevet mens de var beruset dagen etter, jeg har vanskelig for å tro på dem alle sammen. Det er ikke sånn med meg. Jeg skriver godt en flaske vin omtrent. Jeg bare jobber med det etterpå, men det gjør jeg jo med alt.
Hvorfor skulle man ikke kunne bruke den kreativiteten til å skrive når man bruker den til å snakke lettere og tenke morsommere og for egen del få initiativ til å gjøre husarbeide eller å plutselig se at kommoden som har stått på samme sted siden vi flyttet inn vil gjøre seg bedre i et annet hjørne. Nei jeg tror ikke på det.
Har du forresten noen norske på leselisten din som jeg ikke vet hvem er men kunne like?
Norsk leseliste: Her virker det som om du er mer oppdatert enn meg. I det siste har jeg lest 'Om bare' av Vigdis Hjorth om igjen, og akkurat nå holder jeg på med Selma Lønning Aarøs siste (har ikke kommet så langt i den, vet ikke helt hva jeg synes ennå), men bortsett fra det går det mest i utenlandsk for tiden. Mye svensk. Den beste oppvekstskildringen jeg har lest i hele mitt liv er "Mig äger ingen" av Åsa Linderborg. Den er oversatt til norsk nå. En annen bok som har pekt seg ut de siste årene er Kim Leines 'Kalak' - og han er jo faktisk norsk, selv om han har bodd i Danmark hele sitt voksne liv.
Jeg tenkte egentlig på blogge-leseliste. Jeg trodde jeg hadde god oversikt over bloggenorge men så er jo du der som jeg ikke har hatt peiling på, det var en lettelse forresten, jeg er litt bloggmatt for tiden på den måten at jeg savner fler bloggere som jeg har lyst til å lese.
Selma L.A.s siste bok leste jeg. Ble ikke så begeistret men nå husker jeg ikke hvorfor. Forlaget solgte henne inn som at dette var et sprang i forfatterskapet hennes og det syns jeg ikke, dårlig gjort av forlaget.
Aha, så du mente blogg! Nei der har jeg mest lest svensker, de har jo mange gode. Men så fant jeg Lindkvist, og det var sånn jeg fant deg. Husker ikke hvordan jeg fant Lindkvist. Men nå har jeg oppdaget den siden med anbefalte blogger, så jeg tenkte å snoke litt rundt der. Så sorry - her er du nok også mer hjemmevant og oppdatert enn meg.
Enig mht Selmas L. A's bok, har lest litt videre i den nå. Synes egentlig ikke jeg har lest noen minneverdige norske på en stund, altså bortsett fra gamle bøker jeg har lest på nytt igjen, som 'Om bare' og 'Hjulskift'. Gleder meg til den nye som kommer nå i september.
Jeg gleder meg til den nye Vigdis-Hjort-boka. Jeg har hørt henne lese høyt fra den, den virker parodisk men morsom, dro ut mine verste egenskaper til det absurde.
Og så gleder jeg meg til Siri Hustvedts siste kommer på norsk om et par uker, jeg driver og leser den på engelsk men det går tregt og er ikke samme nytelsen for meg som det resten av verden gir uttrykk for at det er. (Jeg liker ikke å lese på originalspråket, jeg trenger å lese på originalspråket mitt).
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden