Akkurat nå 36
Jeg har fått en ny rutine. Jeg går og tar øvelsene mine i treningsstudio og så går jeg hjem og villsøker på youtube og finner sanger som jeg bruker når jeg strekker etterpå. God rutine, dels får den meg til å strekke lengre: hold den strekken ut sangen-type-regel og dels finner jeg nye sanger.
I dag fant jeg en ny versjon av Antony som synger Candy Says.
Han og Lou Reed synger om transen Candy Darling som døde i en seng i New York og ble blant andre ting platecover til en av Antony and the Johnsons plater.
Jeg har skrevet mange poster om Antony, hvis du søker i venstre felt øverst på bloggen finner du alle, første gang jeg hørte den sangen, historien om Candy Darling, slike ting.
I kveld vil jeg bare vise deg den nye versjonen av Candy som jeg fant, se på fjeset til Antony. Og se på fjeset til Lou Reed helt til slutt der og du ser en tilsynelatende sint og lukket mann mykne.
Antony Hegarty og Lou Reed synger Candy Says
Det andre jeg fant i kveld var Piss Factory med Patti Smith, endelig.
Men så ble jeg litt skuffet likevel. Det er min absolutte favoritt Patti Smith-sang, rytmen, måten hun snakker/synger på, det er den beste. Litt skuffet likevel fordi dette er den unge Patti Smith, jeg skulle like henne snakke/synge/spytte frem ordene i den alderen hun er nå, litt som hun gjør i Horses her, men det er også lenge siden.
Noen dansetrinn tvang seg frem i smug i rommet her jeg er likevel. Patti Smith fines det også plenty av på denne bloggen hvis du søker oppe til venstre.
Akkurat nå, nå løper jeg ut i verden igjen.
To stive Jägermeister og ut i verden.
To be continued.
I dag fant jeg en ny versjon av Antony som synger Candy Says.
Han og Lou Reed synger om transen Candy Darling som døde i en seng i New York og ble blant andre ting platecover til en av Antony and the Johnsons plater.
Jeg har skrevet mange poster om Antony, hvis du søker i venstre felt øverst på bloggen finner du alle, første gang jeg hørte den sangen, historien om Candy Darling, slike ting.
I kveld vil jeg bare vise deg den nye versjonen av Candy som jeg fant, se på fjeset til Antony. Og se på fjeset til Lou Reed helt til slutt der og du ser en tilsynelatende sint og lukket mann mykne.
Antony Hegarty og Lou Reed synger Candy Says
Det andre jeg fant i kveld var Piss Factory med Patti Smith, endelig. Men så ble jeg litt skuffet likevel. Det er min absolutte favoritt Patti Smith-sang, rytmen, måten hun snakker/synger på, det er den beste. Litt skuffet likevel fordi dette er den unge Patti Smith, jeg skulle like henne snakke/synge/spytte frem ordene i den alderen hun er nå, litt som hun gjør i Horses her, men det er også lenge siden.
Noen dansetrinn tvang seg frem i smug i rommet her jeg er likevel. Patti Smith fines det også plenty av på denne bloggen hvis du søker oppe til venstre.
Akkurat nå, nå løper jeg ut i verden igjen.
To stive Jägermeister og ut i verden.
To be continued.
innlegg av fr.martinsen på
20:38
3 Kommentarer:
Åh, jeg har den samme snutten klar til publisering i en halvferdig post, scenen er fra nyfilmen Lou Reeds Berlin som jeg så på Øyakino tirsdag (men som dessverre ikke får vanlig kinodistribusjon i Norge). Se den filmen likevel hvis du får sjansen, helt nydelig, og Lou Reed er egentlig myk gjennom hele filmen synes jeg, verken sint eller lukket.
Fint å få bakgrunnen til sangen her hos deg, i rett øyeblikk, takk! :)
Å er det sant, jeg skjønte ikke at den var fra "Berlin". Jeg skjønte ikke at det var så nye settinger i den filmen.
Jeg har lyst å se den, og så ble den tatt av Øyafilm, ble den ikke?
Og Patti Smith-dokumentaren også vil jeg gjerne se, den kommer vel ikke?
Hører sangen en gang til nå før leggetid, litt full, etter kveld ute i verden.
Nei du så den jo på Øyakino.. Da var det nok bare jeg som glapp den. Jeg venter spent på posten din da.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden