Visst faen er jeg kjerring

Jeg er så kjerring at jeg blir nervøs av Fjordfittes tagging og til og med smigret og forlater prinsippene mine om å skrive ting som er komplett uforståelig for den som ikke bor og ånder i et bittelite hjørne av internett, alt dette gjør jeg fordi jeg ikke har fått middagsmat ennå det må være derfor og da er jeg helt uberegnelig det kan umulig være noen annen årsak og jeg er å sammenlikne med hun i Notting Hill som har feathers i stedet for hår og som innser at hun kommer til å falle helt gjennom når hun møter Julia Roberts i en leilighet og som det ikke skulle være nok så er det sånn at jeg aldri forstår alt Fjordfitte skriver likevel leser jeg henne hver gang og dette har jeg aldri sagt.

Jeg har ikke gått langt nok i min kjerringhet, jeg har ikke begynt ennå. Jeg skal slutte å farge håret mitt, det skal bli grått.
Ikke farget kult grått fra frisøren, men sånn grått som først er musebrunt og så blir mer og mer fargeløst og så svakt grått.

Jeg skal ha ruller i håret og et chiffongsjerf over det. Jeg skal sitte på en benk i parken og ikke se på søte piker som menn pleier å si de skal når de blir gamle men jeg skal se på Mathias Faldbakken og være usjarmerende og ralle og jeg skal ikke høre på den musikken som er ny og som kommer på by:larm.

Jeg skal høre på Halvdan Sivertsen og dere skal tvinge dere til å elske meg likevel og se hvor kul jeg er innenfor elnettkrøllene mine. Tenk det dere.