Blikket på Alexia Bohwim

I forrige uke kom romanen Frognerfitter ut. Den handler kort sagt om to unge kvinner på Frogner som ruser, puler og ikke er gode mødre. Boka har fått dårlige kritikker og det har Alexia Bohwim selv også fått. Det syns jeg er interessant.

Først boka. Jeg har lest den

Var den god? Nei, ikke ut fra straighte litterære kriterier, sånne kriterier der Dag Solstad (som jeg liker å lese) er på toppen. Ikke ut fra sånne kriterier som at to ganger i året kommer det en bok jeg syns er uslåelig god og som jeg får lyst til å kjøpe og gi til alle vennene mine.

Men det gis ut fryktelig mange romaner i Norge hvert år. Jeg leser mange av dem. Og hvis jeg sammenlikner med hva jeg syns om alle disse så syns jeg ikke Alexia Bohwim kommer så galt ut.

For meg er denne romanen omtrent i samme sekk som Henrik Langelangs Wonderboy eller Helene Uris romaner.

Men når det gjelder Langeland/Uri så pleier jeg heller å ergre meg over hvor dårlig jeg liker bøkene, sammenliknet med kritikken.
Når det gjelder Alexia Bohwim slår det motsatte inn.
Den var da ikke så dårlig.

Det var f.eks ingen steder jeg irriterte meg over språket og det er ikke så verst, og jeg syns historien fortjener å bli fortalt, den har underholdende partier om f.eks Kjetil Rollnes for den som vet å lese inn riktig universitetsflinkis med sensuelle lepper i historien og det var gjenkjennelig kulturhistorie for oss i passende alder.

Men så var det altså Alexia Bohwim selv

Hun blir nemlig også vurdert. Hun nevnes som såkalt forfatter, hvem innbiller hun seg at hun er som skal lære oss noe vi ikke visste fra før liksom? Hun har pupper, lepper, mye sminke, liten topp.

Her er et Dagblad-intervju med bilder, det er relevant dessverre.

Det er slik at jeg forsvarer den enkeltes rett til å se vulgær ut, se porno ut, se punk ut, emo, kjerring. Du kan se ut som hva du vil for min del. Jeg syns vi ser litt for like ut, som gruppe, hvis jeg skulle klage på noe.

Hva er lov å fikse på med kroppen?

Det er ikke så enkelt det skillet som mange innbiller seg. Man kan operere for å bedre en funksjon i kroppen, for å få tilbake det utseende man hadde før en sykdom eller bare endre utseendet sitt.

For min del må den enkelte person fylle hva de vil hvor de vil, eller ta vekk, eller tannregulere eller tupere. Så kan heller jeg være med å diskutere samfunnsutviklingen på dette området, eller hva samfunnets fellespenger skal brukes til. Men den snakken tar jeg ikke med utgangspunkt i en enkeltperson som er i avisa.

Jeg skrev om dette for to år siden, om hvorfor barna våre må ha tannregulering, men ikke kan få fettsuging i ridebukselåret eller botox i leppa? Om hvordan det fins et kulturelt must og et absolutely not.

Etterord 28. mai 2008:
Aftenposten vant i PFU for Mala Naveens bruk av "forfyllet småbarnsmor fra Frogner" om Alexia Bohwim/jeg-personen i boka.

Spørsmålet var om Naveen kunne få lov til å blande sammen forfatter-jeget til Bohwim med jeg-personen. Slik sett kunne vel dette sitatet også vært oppe til samme diskusjon "Hvordan skal man for eksempel forholde seg til at Bohwim utleverer en død venninne ved å gjengi hvordan hun ble grovt mishandlet av en kjæreste?"