søndag, november 11, 2007

Om natten kommer ulvene frem

På internatet i Cannes, her jeg sover denne uka, når studentcafeen er stengt, samles et hemmelig felleskap i gangene. Vi sitter på det kalde gulvet i mørket borte ved trappa med maskinene våre på fanget. Vi nikker til hverandre og er helt stille. Vi sier bare "er det dekning her?" eller bedre, "er det dekning og strøm?"

11 Kommentarer:

Anonymous Hege sa ...

Det høres da usedvanlig koselig ut. Et lite nettfellesskap. Og alle vet at vi går gjennom ild for å finne dekning.

11 november, 2007 23:16  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det blir nok ekstra kos når små fellesskap finner hverandre litt uventet.

Og så er alle hjelpsomme, i å tipse om strøm og nett-tilgang. Man vet hvor mye man vil ha det, kunnskapen er verdt noe for den andre..

12 november, 2007 14:38  
Anonymous tb sa ...

Fellesskap eller bare forsamling? Når går en gruppe mennesker tifeldig samlet rundt ett eller annet over til å bli et fellesskap, eller en gruppe? Når slutter man å være ved siden av hverandre og går over til å være sammen?

14 november, 2007 11:21  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nei sammen var vi nok ikke, men vi bekreftet vel et fellesskap ved å nikke innforstått til hverandre, utveksle et par replikker som sier at vi liker det samme, vi syns det samme er viktig? Det var et skjørt fellesskap dog, gjaødt bare der og da.

14 november, 2007 11:35  
Anonymous tb sa ...

"Serialitet"? Var det Sartre som snakket om det?

14 november, 2007 12:13  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det var det, men kan du gi en kort og lettfattelig forklaring?

Jeg gikk på let etter en men fant bare denne kronikken av Hernes, som jeg legger inn likevel, fordi jeg tror det må være den kronikken som fikk Mari Lending til å gå til angrep på Hernes fordi han gikk foran henne i drosjekøen der hun sto med barnevogn og stress. Jeg fikk aldri med meg hva som utløste sinnet bortsett fra hendelsen.

Skikkelig sidespor, men likevel.

http://www.dagbladet.no/kultur/1998/12/31/151497.html

14 november, 2007 12:36  
Anonymous tb sa ...

Jeg forsto vel serialitet som noe i retning av en samling mennesker som beveger seg i samme retning, der deltakerne har omtrent de samme individuelle mål, men uten egentlig samhanding og fellesskap, og der "gruppen" oppløses i det øyeblikket målet er nådd? eller noe.. En klø, f.eks.?

14 november, 2007 13:05  
Anonymous tb sa ...

Ikke en klø, men en kø!
En flokk individer som gjør det samme ved siden av hverandre, er det noe i rett retning tro?

14 november, 2007 14:38  
Blogger fr.martinsen sa ...

Følelsen av brorskap var nok i noen øyeblikk større enn i en gjennomsnittlig kø, hjulpet av sikkert at det var natt og mørkt og litt hemmelig.

14 november, 2007 17:06  
Anonymous tb sa ...

Mørket hjelper på det meste. Og særlig på fellesskap. "Bare natten har verdensrom..."

16 november, 2007 09:48  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er sant, mørket, eller særlig den natten, og alt uvanlig vel, at man møtes under uvanlige omstendigheter som i utlandet, eller ved en ulykke eller noe annet uvanlig, en slem dame, det skal lite til for å få frem et bittelite fellesskap, noe som sier at denne situasjonen er såpass anderledes at vi kan fortelle hverandre andre ting. Jøss, mange kommaer, vel vel.

16 november, 2007 18:55  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start