lørdag, november 03, 2007

På torget i byen vår

Bloggen har mange ulike funksjoner, for bloggeren selv og for samfunnet. Bloggen blir ofte angrepet for å ikke likne journalistikk og det gjør den som oftest ikke.

Noen bloggere er likevel snørrhovne og innbiller seg at de tilhører en slags 5. statsmakt der de opprinnelige mediene ikke evner å få opp gørra, mens de egentlig ikke bidrar med noe mer enn unyansert mediekritikk.

Noen få bloggere blogger faktisk journalistisk.
Men det er ikke dem vi skal snakke om nå.

Å dømme den personlige bloggen utelukkende utfra om blogger er journalistiske er å se på et nytt fenomen (at mange skriver offentlig til få) med gamle massemediebriller (at noen skriver til mange).

Men la meg nå endelig ikke ødelegge lørdagsstemningen her

Jeg er en varm forsvarer av den type blogg som de fleste skriver og som mange anklager nettopp fordi den ikke er journalistisk,
den personlige bloggen.

Forsvar for navlelo-sanger

At så mange tar i bruk nye redskaper for å uttrykke hva vi har i navlen er en utmerket ting. Særlig er det utmerket for bloggeren som får satt egne og gjennomtenkte ord på verden.

Og lesere vil ha nytte av å se hvordan den som skriver tenker om ting, de fleste av oss har en snever omgangskrets. For egen del vet jeg mye mer om tankegangen og argumentasjonsevnen til folk nå enn for to år siden da jeg begynte å lese blogger.

Å sette seg i sofaen til mange

Der jeg tidligere ble slått av hvor fjernt jeg tenker fra tante Anna den ene gangen i året jeg sitter i hennes stue i hennes sofa og jeg spiser vafler og hører hva hun syns om naboene og skilsmisser og nyhetene, kommer jeg nå daglig inn i sofaen til en mengde mennesker og slipper å presentere meg og småprate i to timer.
Men altså.

På torget i byen vår

En annen funksjon blogging har er at torget, den gamle kirkebakken, der vi utveksler nytt og sladder er blitt mye større.

Så da jeg i januar leste Vampus kommentar om at Olaf Thommessen feilbruker penger fra sin mors minnefond i en bloggpost av Drusilla som egentlig handler om noe helt annet tipset jeg en venn og gjennom hans journalistiske arbeid og Thommessens reaksjoner endte det i går med at han ikke stiller til gjenvalg som nestleder i Venstre.

Når torget er større

Kunnskapen om mulig feil bruk av pengene i fondet var det sikkert mange som hadde. Men når torget vårt blir større gjennom blogger blir sjansen også større for at saken skal bli fanget opp.

Det var bare det i dag.
Men pussig å tenke på er det.

Denne posten er med vilje skrevet i brudd med en journalistisk regel: løft opp det viktigste først. Så herlig å være dronning i egen blogg gitt. Jeg kan love deg at jeg har evnen til å skrive denne posten i en mer tabloid form.

Men jeg følger en annen regel i dag, skriv slik at du henvender deg til det publikumet du vil nå, evt. slik at du ikke henvender deg til det publikumet du ikke vil nå.

Er det ikke herlig å være dronning i egen blogg?
Jo for faen.

10 Kommentarer:

Anonymous kubonde sa ...

Enig, sunt å minne seg selv om at man er sjef i sin egen blogg og å skrive sine egne meninger. Ikke bare drøvtygge gammelt nytt.

03 november, 2007 15:26  
Anonymous Oda sa ...

Ah, deilig subtil meta. Du tenker så bra :-)

03 november, 2007 19:05  
Anonymous Hege sa ...

Det å være sjef for bloggen, enmannstidsskriftet, er veldig deilig. Det deiligste, faktisk. Selv skriver jeg om blomster og mat, - antagelig totalt uinteressant for andre. Om politikk, nå nettopp vår lokale Frp-skandale, etter besøkstallene å dømme utrolig interessant for andre. Om livet i klasserommet. Etter kommentarene å dømme, ganske interessant. Om gamlge fraflyttede hus og pene boliger. Interessant for alle som liker ineriørmagasiner. Og sånn kan jeg holde på. Men jeg skriver det av meg. Så tenker jeg mer og skravler mindre enn før.

04 november, 2007 16:03  
Anonymous Hjorthen sa ...

Å jasså! Er det din skyld at den stakkars hygelige mannen til slutt bukket under?!?!?

Det er faktisk DU som er den femte statsmakt! Godt jobba!

04 november, 2007 18:07  
Anonymous tb sa ...

Prøvde å ha min egen blogg en gang. Og oppdaga at jeg ikke orket å være konge i egen blogg. Avskyr å være sjef over noe som helst. Ble dittlei av å se mine egne ord, og en og annen enslig kommentar en sjelden gang. Oppdaget at jeg ikke maktet den monologen. Jeg er svært ofte skravlesjuk, elsker dialoger, liker å mene og skrive og lage noe, men sammen med andre. Men å sitte der, alene i min egen blogg og skulle snakke TIL folk i stedet for (sammen) med folk, og det stort sett uten respons, det ble bare dumt. Så jeg savner de kollektive rommene? Men sånn er nå jeg...

06 november, 2007 14:09  
Blogger fr.martinsen sa ...

oda og hjorten: smilefjes.

tb, du kunne jo fått til dialog i din egen blogg også? eller du kan fortsette som du stevner, å være med på å lage god dialog i andres blogg.

eller, dialog? er det når det bare er to kanskje? hva heter det når det er flere som snakker? eller noen som snakker og flere som leser?

06 november, 2007 19:00  
Anonymous tb sa ...

Ja, men hvorfor skulle JEG, av alle, alene kunne sette dagsordenen for dialogen, som sjølsagt ikke er bør være en dialog men mer et kor? Hvorfor skulle jeg være den som bestemmer hva det skal snakkes om, hvilken peiling har jeg som skulle gi meg rett til det?

Tror egentlig mitt problem er at jeg absolutt ikke vil være "sjef" eller "konge" noe sted, ikke en gang i min egen blogg.

Så da blir det vel til at jeg fortsetter å spamme andre blogggers kommentarfelter.

08 november, 2007 08:41  
Blogger fr.martinsen sa ...

men du glemmer at du kan skrive om nettopp det? og være konge på den måten, knus alle kategoriene.

forøvrig kjenner jeg meg fryktelig godt igjen i det du skriver.

08 november, 2007 22:16  
Anonymous tb sa ...

Vi er litt like?

Ellers er jeg enig i at jeg foretrekker "navlelo-blogger" framfor de utallige "på vegne av flere, feilfri bilist i 30 år"-bloggene; altså de som er Den Moderne Tids svar på de indignerte, refsende leserbrevene fra folk som vet hvordan ting egentlig henger sammen/vet hvem som egentlig har skylden/synes verden er full av idioter/er vanvittig opptatt av en ting som er kjempeviktig men som ingen andre har skjønt. (Halvparten av innleggene i av avisenes leserbrevspalter er sånne, og halvparten av bloggene dr ute også. Betyr det at halvparten av menneskeheten er sånne folk?)

Da en er personlig blogg mye bedre. Når den er bra i alle fall

09 november, 2007 13:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nei si det. Kanskje halvparten av de som skriver har et snevert forhold til hva man kan skrive om?

Kanskje skolen har lært oss å skrive stil, innlede, argumentere for og i mot, trekke en konklusjon.

Vi har lært å prøve å imponere læreren med de fineste ordene vi kan for å karre oss gjennom skolen med M eller 5 hva nå målet er, best mulig i alle fall.

Og så går det sånn. Vi skriver saklig om noe utenfor oss selv, sånn vi tror det er flinkt å gjøre.

09 november, 2007 16:33  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start