the eye of the beholder
Hver høst går jeg på forlagenes pressekonferanser. Det er en god del av dem og av de som går der er det stor overvekt av kvinner (bortsett fra når det dreier seg om Einar Førde eller Gerd Liv Valla, da toger de inn, mennene på 60). Men til vanlig, mest kvinner.
Hvis jeg skulle fortalt deg på forhånd hvordan disse kvinnene ser ut, ville jeg husket det som at de fleste var 30, har skrå pannelugg, briller og klær med sterke farger. Evt. også noen fikse kvinner på 60 med store smykker og store ringer.
I år la jeg merke til at jeg tar feil. Det er mange gamle kvinner der og de er ikke fikse. Det er kvinner med lute rygger og store bryst og umoderne jumpere. Helt vanlige kjerringer. Det er oppløftende.
Hvis jeg skulle fortalt deg på forhånd hvordan disse kvinnene ser ut, ville jeg husket det som at de fleste var 30, har skrå pannelugg, briller og klær med sterke farger. Evt. også noen fikse kvinner på 60 med store smykker og store ringer.
I år la jeg merke til at jeg tar feil. Det er mange gamle kvinner der og de er ikke fikse. Det er kvinner med lute rygger og store bryst og umoderne jumpere. Helt vanlige kjerringer. Det er oppløftende.
innlegg av fr.martinsen på
11:27
5 Kommentarer:
Hvorfor tror du det er sånn?
Hvilken av delene,
at det er flest kvinner,
at jeg tror de er unge eller
at de faktisk er vanlige kjerringer?
alt sammen? og hvorfor er det ikke sånn som du trodde/husket det?
har noe forandret seg, eller har det aldri vært sånn som vi husker? og hvorfor konstrueerer vi i så fall fortiden/minnene slik?
.. eller noe.. det var noe der, i hodet mitt, men da det kom ut som bokstaver så ...
Det jeg syns er det mest interessante er det jeg prøver å antyde i overskriften, at forestillingen min om hvordan de ser ut de kvinnene som går på litteratur-pressekonferanser er så feil.
Jeg tror det betyr at det er litt videre rammer på akkurat dette lille området enn det jeg innbiller meg.
Og er det ikke alltid slik, at den forestillingen vi har f.eks av hva jenter leker med gjør at vi noterer oss det hver gang de gjør noe vi syns er jentete, og så presser vi dem videre inn i denne formen.
Det heter sikkert noe dette.
Det er ikke så ofte dessverre at jeg tar meg selv på fersken på sånt.
Jeg tror det har vært sånn hele tiden, det er mine egne strenge rammer som har gjort at jeg ikke har notert meg de vanlige kjerringene, fysjom til meg.
Veldig sant det der, når det gjelder kjønn. Hvis en gutt eller jente gjør noe vi synes er "guttete" eller "jentete", så legger vi merke til det og kommenterer det. Hvis de gjør noe som ikke stemmer, ser vi det ikke. Er vel slik vi reproduserer kjønn hele tiden. Sikkert slik med andre ting enn kjønn også? Med alle stereotypier vi hele tiden sørger for å bekrefte for oss sjøl, bevisst eller ubevisst?
Men kjønnet er jo der da, det også, i det meste.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden