oh well

Jeg visste at jeg var stresset i går, før drømmen jeg hadde i natt. Neida jeg trenger ikke hjelp til å tolke den.

Jeg var med i et stykke på Nationaltheatret gitt. Jeg står bak teppet og det går opp for meg at i neste akt er det ikke bare sånn at jeg ikke kan replikkene mine, jeg vet ikke hvilke av replikkene på arket jeg holder i hånda som er mine.

Det er verre: jeg klarer ikke å lese de håndskrevne replikkene fordi de er så slurvete skrevet ned (av meg selv).

For hvis ikke kunne jeg tatt med meg lappen ut på scenen og lest opp replikkene, ikke sant? Det ville ikke vært vellykket (understatement,) men det ville vært en løsning.

Hvordan valgte jeg å løse denne vanskelige situasjonen?
Med å gjøre ingenting.
En klok og moden avgjørelse, ha ha.

Jeg har ikke noe komplisert sinn.
Ja, ja.
Jeg trenger ikke betale penger til psykologen for dette i alle fall.