mandag, juni 18, 2007

I dag skjedde det noe uventet

Nå skal jeg si dere et par ting, og de er private i massevis,
antakelig ikke det minste personlige, ha ha!

Det er godt for meg at jeg ikke tror på skjebnen eller noe som er mer mellom himmel og jord.

Ellers kunne jeg falt for klisjeen at det er skjebnens ironi at jeg som kjøpte Fett og Ny Tid-magasinet for første gang i helga og etterpå vemmet meg i bloggen over skribentenes manglende kunnskaper, ydmykhet og personlige sjarme fikk tilbud this very day om å skrive en sak for ett av dem.

Det var både overraskende og hyggelig

For et par uker siden skrev jeg jo at jeg har lyst til å prøve å skrive et annet sted en gang, enn her i bloggen. Og så sendte jeg en e-post til Bjørgulv Braanen. Han svarte ikke på den.
(Joda, det kan jeg skrive hvis jeg vil).

Jeg ble glad for å bli spurt. Og jeg skal skrive som best jeg kan.
Men hvordan kan man klare seg uten lenker?

Det er vår tids spørsmål

Og hvordan skal jeg klare meg uten de poengterende, forsinkede overskriftene mine? Kanskje jeg ikke må det.

Happy me i alle fall

I tillegg skal jeg på jobbintervju denne uka. Det fikk jeg også vite i dag. Og jeg vet ikke om jeg har lyst på ny jobb en gang.

Åjadda, jeg kjenner godt til kutymen: man sier ikke at man skal på intervju før man har fått tilbud om jobb i tilfelle man ikke får den.

Hvorfor det?

Hvis ikke jobben og jeg passer hverandre så har jeg ikke lyst på den. Det er ikke så farlig faktisk, selv om det er morsommere å bli valgt enn å ikke bli det.

Egentlig har jeg tenkt på å skrive noe om det å skifte jobb uavhengig av denne dagen. For jeg har hatt samme jobb i mange år, og jeg trives veldig godt med den.

Jeg trives med det faglige. Jeg trives med kollegene mine. Jeg har det gøy med dem og jeg utvikler meg sammen med dem.

Så hvorfor skulle jeg da flytte på meg?

Det irriterer meg det kravet som ligger i kulturen vår for tida:
å skulle bevise seg ikke-akterutseilt med å flytte på seg.
Vise at man stadig er ønsket, ny jobb, ny bekreftelse.

Man er i utvikling

Sammenlikner vi med ekteskapet tror jeg de fleste vil være enig i at et langt ekteskap både har fordeler og ulemper. Vi ville i alle fall ikke være enige i at den eneste veien er å gå i livet er å stadig skifte partnere for å bli bekreftet og få nye impulser og utvikle seg?

Så hvorfor vil jeg da flytte på meg?

Det vet jeg ikke om jeg vil. Det er bare en par-tre jobber som skulle kunne friste meg. Kanskje. Denne er en av dem.
Så jeg sendte en kort e-post og skrev her er jeg hvis dere vil ha meg med i vurderingen. Jeg trodde ikke jeg skulle høre fra dem.
Men det gjorde jeg i dag.

Og som om det ikke er fucking nok så skal jeg holde min første skoletime på fredag morgen.

Sånn ja, der fikk jeg vært privat i dag også, ikke bare personlig. Hm?

2 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Ingen som tente på sammenlikningen mellom jobb og ekteskap? Shit.

20 juni, 2007 17:49  
Blogger tonita sa ...

M-nei. 41 år i samme ekteskap, like lenge i samme jobb - med noen avbrudd, - og så har jeg det bra! Både i jobb og ekteskap.
Har hatt annet ekteskap og annen jobb, - men det er andre saker.

20 juni, 2007 21:58  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start