lørdag, juni 16, 2007

Meg og avisene

Jeg sitter i døråpninga med dobbel maddrass og puter og aviser. Tanken er å ta meg sammen såpass at jeg blir brun men jeg har ikke fått det til å fungere de årene jeg har levd hittil.

Jeg sitter litt i sola, men så må jeg på do. Hver gang. Hele tiden.
Og jeg sniker meg inn til datamaskinen. Den kan ikke være ute i dag, det er sånn gjenskinn.

Dagens Næringsliv har en syrlig reportasje om tarmskylling. Jeg er lei av colon-og-klyster-fenomenet og helt uinteressert for egen del.

Jeg beveger meg vekk fra renhet kan det ut som. Jeg heller mot å stikke en pinne inn i det ekle og ta en ordentlig kikk på det.

Dagens lørdagslesing ble VG, Ny Tid, DN og Fett.

Idet jeg setter i gang med Ny Tid så pipler min egen arroganse frem raskere enn jeg klarer å stanse den med forsonende argumenter og moden overbærenhet.

Jeg setter straks i gang med et indre angrep mot det jeg tar for gitt er unge jyplingers opphøydhet i det de ser seg selv som utvalgte til å fortelle meg at Cornelius Jakhelln er en verdig vinner av den store romankonkurransen.

Hvorfor snakker de sånn?

Jeg ville skrevet at jeg likte den romanen veldig godt, eller at jeg var enig med juryen, jeg kan ikke fordra den allvitende (noen ganger også uvitende) tonen.

De er så oppgasset på pepp

De fortsetter med,
- at Holm-Hansens opplysende forord setter tidligere Heidegger-utlegning i skyggen,

- at "Facebook ofte omtales som web 2.0 fordi de åpner for brukermedvirkning. I såfall er Second Life web 3.0."

- og at Joan Didions bok er "gripende men at forlaget slurver."

Det siste blir gjentatt i en uthevd boks: sterk lesing, slurvete utgivelse. Og Silje Bekeng avslutter anmeldelsen med dette: Dessverre har Tiden slurvet med den norske utgivelsen, med to store feil allerede på omslaget.

Siden jeg er den heldige leser som har boka Ny Tid skriver om rett foran meg så kan jeg jo kikke etter selv. Jeg finner ingen feil. De to feilene er sikkert der de, men jeg er ikke i stand til å se dem og jeg undrer meg over at journalisten legger sånn vekt på dem at hun nevner dem tre ganger og at hun satser på at jeg stoler sånn på henne at hun ikke trenger fortelle meg hvilke de er.

Det gjør jeg ikke, for hun gir meg ikke noe jeg ikke har lest i avisene siden boka kom ut for to uker siden, tvert i mot er dette ikke noe annet enn et sammendrag av det jeg allerede har lest.

Få ut gassen folkens,
sett et rør i rompa og lekk det ut

Jeg venter meg mer, ikke mindre, av denne omtalen i forhold til dagsavisenes. Jada, joa, det var varmt. Men jeg orker ikke den snusfornuften som jeg ikke stoler på at jyplingene har belegg for.

Sånn. Det var dagens småprat.
Det var ikke mer. Hva har du gjort i dag?

8 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Er man arrogant hvis man lar seg irritere av noe man oppfatter som elendig journalistikk?

Hvorfor snakker de sånn? Jeg er ikke sikker, men jeg tror de holder på med en litt voksnere versjon av Mor, far og barn-leken. Alle unger snakker jo bokmål når de leker, uansett hvor i landet de bor. Bokanmelderleken har et litt annet språk.

17 juni, 2007 00:04  
Blogger fr.martinsen sa ...

Er det ikke arroganse innbakt i all irritasjon da? Kanskje en berettiget arroganse men jeg vet ikke om jeg liker det likevel.

Jeg tror du har rett i den utvidede mor, far og barn-leken.

Nå-skriver-jeg-i-blad-leken.

17 juni, 2007 08:31  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg foretrekker å kalle det indignasjon... eller harme. Arroganse høres så usympatisk ut. Og så lenge man ikke er for blærete i sin kritikk, mener jeg man slipper unna den merkelappen.

Har prøvd nå-skriver-jeg-i-blad-leken og musikkanmelder-leken. Jeg er ikke så begeistret for mine prestasjoner på området. Nå leser jeg nesten bare anmeldelser i "Lexicon of Musical Invective".

17 juni, 2007 22:14  
Blogger fr.martinsen sa ...

Arroganse høres absolutt usympatisk ut, og det er nettopp det jeg pirker i, de evt. ekkelt usympatiske sidene som fins der hos meg og antakelig fler.

Blir det bedre av å kalle det indignasjon... eller harme?

På hvilken måte?

Jeg mener absolutt vi kan skrive i blad og anmelde uten å leke så mye lek. Det er da det blir bra.


"Lexicon of Musical Invective" - hva er det egentlig?

17 juni, 2007 22:40  
Anonymous Anonym sa ...

Det blir bedre, fordi arroganse og indignasjon har ulik betydning.

arroganse -n hovenhet kombinert med frekkhet
Etym.: fr., lat. avl. av arrogare være påtrengende
Synonymer: hovmod, hybris, overlegenhet, overmot, storsnutethet, uforskammethet, viktighet

indignasjon -en harme (særl. over ondskap og urettferdighet): vise moralsk indignasjon / sterk indignasjon
Etym.: lat., se indignert

Men jeg er enig i at det er en god idé å være på vakt mot evt. ekle usympatiske sider hos seg selv.

De tingene jeg har skrevet som jeg ikke liker, er f.eks. anmeldelser der jeg har vært for aggressiv, på tross av at jeg egentlig mangler kompetanse på musikkfronten. Jeg kan stå for alt sammen, men noe av det kunne like gjerne vært uskrevet.

"Lexicon of Musical Invective - Critical Assaults on Composers Since Beethoven's Time" er en antologi bestående av negative anmeldelser av klassiske komponister og deres verker, redigert av Nicolas Slonimsky. Den er utrolig morsom. Jeg har skrevet om den flere ganger i bloggen min. En gang oversatte jeg et par anmeldelser til norsk. Se her:

http://abhorria.wordpress.com/2007/01/11/%c2%abmusical-invective%c2%bb/

17 juni, 2007 23:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men jeg mener ikke at man ikke kan skrive aggressivt. Jeg foretrekker at den som skriver gjør det tydelig at den er dens mening, og ikke skriver det i en allviterform, det er da den aggressive arrogansen velter frem i meg..

Lenka kikker jeg på når det ikke er morra.

18 juni, 2007 07:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og her er lenka til Calvin, klikkbar og greier.

De var personlige ja. Og med et saftig språk. Herlig.

Det verste er sånne forsiktige flinkisanmeldelser...

18 juni, 2007 18:15  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg må lese gjennom mine gamle anmeldelser på nytt for å kunne avgjøre om jeg er en tarvelig eller grei nok anmelder...

En morsom detalj ved "Lexicon of Musical Invective" er at den i tillegg til en vanlig index, har en invective-index. Der finner man diverse negative karakteristikker, med lister over komponister disse har vært brukt om, og sidehenvisninger.

"IMPOTENCE (musical)" har f.eks. vært brukt om Brahms, Copland, Debussy, Milhaud, Shostakovitch, Strauss, Tchaikovsky, Varèse og Wagner. "EXCREMENT" har vært brukt i anmeldelser av Schönberg og Wagner. "GIFTLESS BASTARD" om Brahms. "DEGENERATE" om Scriabin, Strauss og Stravinsky. Og "TORTURED MISTUNED CACKLING" om Berg. Osv.

19 juni, 2007 22:57  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden