Å ikke si noe
Nå slåss Blitzere mot tåregass i Oslo,
men de sier ikke noe om det på tv, Blitzerne altså.
Det er ikke fordi de ikke er invitert til det. De vil ikke. Og de bruker gjerne de samme begrunnelsene som forskere og Rosa-Prosa-forfattere bruker når de ikke vil tabloidiseres: de orker ikke se sitt kompliserte byggverk forenklet slik at det passer inn i fjernsynets få sekunder og VGs store bokstaver.
Dermed sier de nei-takk til å snakke til de vanlige folkene de antakelig gjerne vil nå.
Jeg tror jeg fortsetter i samme leia som jeg har gjort de siste bloggdagene, litt om å si noe og å ikke si noe.
Jeg misliker at noen forskere ikke vil snakke med andre enn fagtidsskrifter og jeg misliker at de ugle-ser andre forskere som ser det som sin plikt å gjøre det. Jeg er glad for at Arne Næss innførte ex phil i sin tid.
Jeg liker at folk er på Skavlan og jeg blir glad over de bloggerne som orker å rolig gå inn i de diskusjonene som jeg selv syns er litt teite.
Jeg ser på tv at Blitz demonstrerer, og jeg tenker arrogansen som de fleste i det miljøet har til det å snakke med medier.
Det har irritert meg siden jeg surra rundt i periferien av Skippergata/Blitz for 25 år siden, og de mange årene jeg vanket i øverste etasje i Blitzhuset: i radiOrakel.
Jeg husker hvordan det ble lagt vekt på å ikke forklare bakgrunnen for en demonstrasjon til Dagsrevyen.
Jeg ble irritert den gang, jeg tenkte på at jeg få år før hadde sittet i stua hjemme og ville vært veldig interessert i å høre på hva de ungdommene i Oslo tenkte om det de tenkte.
Selv om det bare skulle vært et minutt.
Denne helga feirer Blitz 25 års jubileum.
Det er dem vel unt, men legg merke til hvor få sentrale Blitzfolk som setter seg ned med avisa og snakker.
Jeg liker ikke at noen syns de har skjønt noe og så trekker de stigen opp etter seg og gidder ikke forklare til den som er et helt annet sted.
men de sier ikke noe om det på tv, Blitzerne altså.
Det er ikke fordi de ikke er invitert til det. De vil ikke. Og de bruker gjerne de samme begrunnelsene som forskere og Rosa-Prosa-forfattere bruker når de ikke vil tabloidiseres: de orker ikke se sitt kompliserte byggverk forenklet slik at det passer inn i fjernsynets få sekunder og VGs store bokstaver.
Dermed sier de nei-takk til å snakke til de vanlige folkene de antakelig gjerne vil nå.
Jeg tror jeg fortsetter i samme leia som jeg har gjort de siste bloggdagene, litt om å si noe og å ikke si noe.
Og om arroganse
Siden jeg selv opplevde gleden da jeg var ungdom da de som var fem år eldre var rause og orket å ha meg med selv om jeg bare satt i et hjørne og hørte på har jeg vært glad i popularisering.Jeg misliker at noen forskere ikke vil snakke med andre enn fagtidsskrifter og jeg misliker at de ugle-ser andre forskere som ser det som sin plikt å gjøre det. Jeg er glad for at Arne Næss innførte ex phil i sin tid.
Jeg liker at folk er på Skavlan og jeg blir glad over de bloggerne som orker å rolig gå inn i de diskusjonene som jeg selv syns er litt teite.
Hvordan skal det ellers gå
Hvis ingen vil utveksle kunnskap og erfaringer i verden?Jeg ser på tv at Blitz demonstrerer, og jeg tenker arrogansen som de fleste i det miljøet har til det å snakke med medier.
Det har irritert meg siden jeg surra rundt i periferien av Skippergata/Blitz for 25 år siden, og de mange årene jeg vanket i øverste etasje i Blitzhuset: i radiOrakel.
Jeg husker hvordan det ble lagt vekt på å ikke forklare bakgrunnen for en demonstrasjon til Dagsrevyen.
Jeg ble irritert den gang, jeg tenkte på at jeg få år før hadde sittet i stua hjemme og ville vært veldig interessert i å høre på hva de ungdommene i Oslo tenkte om det de tenkte.
Selv om det bare skulle vært et minutt.
Det er en kultur i de veggene
Den dreier seg om å skyve fra seg f.eks mediene. Men det de ikke ser er at de skyver fra seg mange folk samtidig. Nå kan godt Blitz få ros for å ikke skyve fra seg slitsomme folk som lukter vondt og er gamle og alkoholiserte når de står i døra og skjelver, men det er en annen historie.Denne helga feirer Blitz 25 års jubileum.
Det er dem vel unt, men legg merke til hvor få sentrale Blitzfolk som setter seg ned med avisa og snakker.
Jeg liker ikke at noen syns de har skjønt noe og så trekker de stigen opp etter seg og gidder ikke forklare til den som er et helt annet sted.
innlegg av fr.martinsen på
21:01
11 Kommentarer:
Helt enig!
Om det med forskere og formidlig og språk og tilgjengelighet og det meste
Kunne nøyd meg med det..
men...
inntrykk: en (og det finnes sjølsagt mye mer enn en) forskjell på Blitz i Oslo og UFFA her oppe er vel at UFFA har hatt folk som ikke har vært redde for å snakke med media, for å forklare og begrunne. Noen i miljøet har nok ikke likt det, men likevel har noen gjort det. Og her oppe er UFFA rimelig velansett, har jeg inntrykk av, møter mye forståelse i mange kretser? (kanskje det er en ulempe, for noen?)
Kul serie!
Du skriver om blitzerne: ”Dermed sier de nei-takk til å snakke til de vanlige folkene de antakelig gjerne vil nå”.
Jeg tror ikke du har rett i denne antagelsen, selv om mantraet om ”å nå vanlige folk” er mye brukt retorikk. Jeg vet heller ikke om dette handler om å dra stigen opp etter seg, tror det handler mer om å ville holde på med sin egen greie. I mine øyne er det verken arrogant eller så veldig ille, men jeg skjønner at det kan oppfattes sånn hvis man sitter utenfor og brenner etter å få høre blitzernes syn. Hvis man virkelig er interessert i å drive med politikk og samfunnsfag er det så klart et poeng å ”nå ut”. Men det er vel ikke det man holder på med når man driver med pressenekt.
Jeg syns også det er bra at noen gidder å ta de dumme diskusjonene og går inn for å ”nå ut”. Bloggmessig syns jeg det er utrolig at f eks Drusilla og Iskwew orker. Selv gjør jeg ikke det, ettersom jeg bare blogger for å tilfredstille meg selv, og ikke har noen interesse av pedagogikk og samfunnsfag.
Det irriterer meg at noen ser ut til å tro at tekster som ligger på nett er ment for alle, bare fordi alle kan lese dem. Mine plakatkunstaktige tekster er jo absolutt ikke ment for alle, de er nærmest utelukkende ment for meg selv (eller imaginære lesere som er som meg) og jeg er null interessert i å drive å forklare alt mulig for alle mulige folk som måtte sneie innom og ta alle diskusjoner jeg er ferdig med for 100 år siden.
På en måte er dette er å dra stigen opp etter seg, men saken er at jeg aldri har plassert ut noen stige. Det bare ser sånn ut siden jeg ikke har passordbeskyttet bloggen.
tb, Jeg tror egentlig at Blitz har mange som støtter dem, langt utenfor deres egne kretser, antakelig gjetter jeg som UFFA.
Og fjordfitte (takk forresten), når jeg skriver vanlige folk i forhold til Blitz så tenkte jeg ikke egentlig på folk som meg selv i dag, men mer den jeg var den gang, en person som var interessert i å vite om denslags ting, men som var ei jente uten noen alternative impulser og på desperat jakt etter dem. Jeg visste ikke hva det var å jakte på der ute i verden heller. Og det tror jeg egentlig det er mange av rundt om kring, på landet.
Jeg kan egentlig godt forstå det du skriver om å holde på med sin egen greie, jeg tror du har rett i at det er en stor beveggrunn, og klart, på ett nivå har man jo ikke rapporteringsplikt heller.
Men likevel, sier nå jeg da.
Jeg syns man melder seg ut.
Det er interessant det du skriver om din egen bloggskriving. Jeg har jo skjønt at du ikke vil oppdra hele bunten, men jeg trodde likevel du hadde et lite misjoneringsprosjekt i bunn.
For meg selv er dette delt. Dels skriver jeg for meg selv mest, for å tilfredsstille mitt behov for å uttrykke noe til noen.
Men dels vil jeg gjerne påvirke.
Da jeg begynte trodde jeg antagelig også at jeg hadde et slags misjoneringsprosjekt i bunn (det var akkurat misjonering jeg mente, å si at jeg ikke har interesse for samfunnet er helt feil, mine tekster dreier seg jo stort sett om (medie)samfunnet), men det viste seg ganske snart at jeg verken har evner eller interesser i den retningen.
Lurer på om det er vanlig å tro om seg selv at man ønsker å ”misjonere”, type nå ut, i et protestantisk samfunn, uavhengig av eget ståsted. Er ikke misjon en slags protestantisk plikt?
For så vidt ville det være hyggelig å påvirke noen, men jeg har rett og slett innsett at jeg ikke er typen.
Og jeg som trodde hele poenget med en slik demonstrasjon er å DEMONSTRERE sitt budskap for "folk flest" generelt og politikerne spesielt. At demonstrantene er uenige i noe er opp i dagen, men hva er vitsen med å vise at du er uenig i noe dersom du ikke forklarer hva? "Å holde på med sin egen greie er greit nok det, men hvorfor lage så forbannet med bråk da ? Kanskje er egentlig demonstrasjonene deres egen greie også...altså mest for dem selv ? For å statuere deres egen status som selvstendige utskudd i samfunnet...for å ta avstand fra alle oss andre ?
Jeg tror også Blitz har mange støttespillere ut over egne kretser. Men de har likevel et formidlingsproblem, som de velger å overse, fordi deres prosjekt er å få lov til å drive med sin greie, i frihet. Og den strategien er også farlig, man kan risikere å bli for fri, for alene, når man trenger venner og nettverk.. og det trenger Blitz, for å overleve. Nytter ikke å melde seg ut og stole bare på egne krefter da? Den som står alene, faller?
Dessuten, når jeg ser de svart-røde flaggene midt i tåregassen, så verker jeg etter noen som kan fortelle "folk flest" hva det handler om... men det er nå bare meg, lissom
Du kan jo lage en engangsblogg, tb, og forklare de rød-svarte fanene.
Det minner meg på den gamle Vreeswijk-platen som er blitt helt borte: Visor svart och röd. Hva var på den? Husker ikke lengre, bare at de ble borte fra samleplater og alt.
Og det minner med Christiania, de har også vært truet mange ganger, og nå følger ikke jeg med på det, men alt virket da fryktelig alvorlig for litt siden og så kom Rie Bistrup (kommunen) og reddet dem fra staten?
Når Blitz har vært alvorlig truet dukker det alltid opp mange venner, fler og eldre enn man kunne ventet kanskje.
Og for et par år siden kom jo Bymisjonen inn og ordnet opp.
Men holdningen til utenverdenen bør ikke være motivert av redsel for å stå alene når problemene kommer syns jeg, enig med trane i at man kan ta seg bryet med å forklare mer inngående hva ved Nato-møtet man er mot.
Men fjordfitte, jeg syns da slett ikke du er uten misjoneringsevner, du bare spisser målgruppen din litt slik jeg ser det.
Det med protestantene er jeg så dårlig på, sørgelig dårlig. Det er en protestantisk plikt å misjonere, men hvordan virker det nå dagens øyeblikk, vet ikke.
Herregud, kanskje jeg likner tante Lita som var på Madagaskar mer enn jeg vil.
det er en forskjell fra da du var 15 år yngre da, og det er at nå har blitz hjemmeside, og det finnes mange gode sider som forklarer trotskijsme og anarko-syndikalisme, wikipedia, f.eks. jeg tror mange unge folk som ser blitzerne og blir interessert, faktisk benytter seg av den muligheten idag, terskelen er jo veldig lav.
Det er sant. Det er en vesentlig forskjell. Verden er blitt mye mindre, det er ufattelig mye neklere å ta til seg f.eks alternativ informasjon. Man har mye større valgmuligheter for å ta inn informasjon fra de kildene man ønsker.
Enig i det med bedre tilgang til alternative informasjonskanaler. For dem som oppsøker dem, som ønsker å få vite. Men de som virkelig trenger å få vite, de ønsker det ikke, de oppsøker ikke andre nyhetskanaler enn TV'n?
Husker for mange år siden, på 80-tallet, min gamle mor var så fortørnet over Blitz og UFFA og husokkupanter og punkere og steinkastere og jeg vet ikke hva. Så brøt folkeopplysningsmannen fram i hennes sønn, og vi satt lenge en kveld å snakket om disse fæle folkene, hva de trodde på og kjempet for og slikt. Og det endte jo opp med at min gamle venstre-stemmende nypensjonerte lærermor uttrykte stor sympati for både UFFA og Blitz og husokkupasjon, og nærmest var blitt en slags skap-anarkist i sin alderdoms vår... ;-) Mulig det er bare dumt, men jeg synes likevel sånt er litt fint?
Jo. Enig i at det er fint. Men moren din hadde nok ikke blitt overbevist av at Blitzere ga intervju på Dagsrevyen, eller andre steder.
Der må det nok en rolig sønn og en lang kveld til. Eller i det minste personlig erfaring eller informasjon over lang tid til tror jeg.
Jeg er interessert i hva som får folk til å skifte mening.
Jeg tror egenerfaring er viktig for all læring. Defor syns jeg vi skulle sende 19-åringene våre i feltarbeid istedet for militæret. Men dette er vel en helt egen post..?
Det var da voldsomt så tøffesen jeg var i dag da, ha ha. Er det noen som mangler løsninger på noe?
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden