Med samme raushet som til sex
Jeg fikk det i alle fall mer interessant da jeg begynte å gå til kunsten med samme ro og raushet som til sex.
Slutt med den irriterende avventende og krevende holdningen:
- Vis meg da, hva betyr det, kan du tegne hånd, vis meg!
Vi har et mer tilforlatelig forhold til musikk:
- Få høre, kanskje jeg liker det, eller kanskje ikke.
Vi forstår at musikk kan bety noe for oss på mange måter,
jeg kan bli sentimental, jeg kan bli oppgira og ville danse,
musikk kan være vakker, og jeg forstår og aksepterer at andre hører på musikk på helt andre måter enn jeg gjør.
Omtrent som med sex.
Og hvis noen forteller meg noe som gjør at jeg kan forstå verket på en annen måte, fint. Skulle jeg oppfatte det på en måte som andre syns er banal så gjør jo ikke det noe, det er min opplevelse..
Jeg gir meg nå, like før jeg høres ut som en selvhjelpsbok.
Sånn som her. Noen ganger kan jeg gå på kunstmuseum å ikke like noe. Selv om. Nesten alltid er det noe. Kanskje huset selv? Eller som her, i Reykjavik. Kunsten var kjedelig for meg, men på do ble jeg stimulert. Litt kunstopplevelse er bedre enn ingen,
akkurat som med sex.
For hva var dette? Det tok litt tid før jeg oppfattet at det var en håndvask som så ut som den var satt på hodet, strengt tatt ikke før jeg testet vannkranen.
Slutt med den irriterende avventende og krevende holdningen:
- Vis meg da, hva betyr det, kan du tegne hånd, vis meg!
Vi har et mer tilforlatelig forhold til musikk:
- Få høre, kanskje jeg liker det, eller kanskje ikke.
Vi forstår at musikk kan bety noe for oss på mange måter,
jeg kan bli sentimental, jeg kan bli oppgira og ville danse,
musikk kan være vakker, og jeg forstår og aksepterer at andre hører på musikk på helt andre måter enn jeg gjør.
Omtrent som med sex
Intensjonen bak musikken er ikke så farlig for meg, det er selve opplevelsen som betyr noe. Det samme gjelder for billedkunst og moderne dans. Det ble mye bedre etter at jeg sluttet å bekymre meg for hva som var poenget, om jeg skjønner det, hva kunstneren har ment, om jeg kan si noe fornuftig om det etterpå.Omtrent som med sex.
Jeg lar den flomme over meg
Enten får jeg noe ut av det, eller ikke.Og hvis noen forteller meg noe som gjør at jeg kan forstå verket på en annen måte, fint. Skulle jeg oppfatte det på en måte som andre syns er banal så gjør jo ikke det noe, det er min opplevelse..
Jeg gir meg nå, like før jeg høres ut som en selvhjelpsbok.
Sånn som her. Noen ganger kan jeg gå på kunstmuseum å ikke like noe. Selv om. Nesten alltid er det noe. Kanskje huset selv? Eller som her, i Reykjavik. Kunsten var kjedelig for meg, men på do ble jeg stimulert. Litt kunstopplevelse er bedre enn ingen,
akkurat som med sex.
For hva var dette? Det tok litt tid før jeg oppfattet at det var en håndvask som så ut som den var satt på hodet, strengt tatt ikke før jeg testet vannkranen.
innlegg av fr.martinsen på
19:09
12 Kommentarer:
Dette synes jeg også var kjedelig..var det like ille på kunstmuseumet?
Mener du det jeg skrev nå?
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Du sa det så fint her. En kamerat tok en gang grunnfag i kunsthistorie for å være bedre rustet til sine museumsbesøk og for å bedre kunne debattere enkelte meget beleste og dominerende kunsthistriestudiner i senk... Jeg trodde en stund også at jeg måtte skjønne noe, men etter som årene har gått så er det gått opp for meg at for meg så er det hele en følelse, treffer det meg innafor hverdags-Othilies hverdagsarroganse og non-chalanse. Jeg så Tapies og hadde lyst til å grine av bilder som var mer struktur en form, grine fordi det var så fysisk og sanselig å bare se på det. Det var stort! Akkurat som jeg lytter til joik og ikke skjønner en dritt men tårene triller. Så var det å få med seg den rausheten inn i seksualiteten, ha-ha:-)
Jeg likte også posten din og har lenket til den her.
Kjempebra post! Jeg er fullstendig enig. Når man bruker for mye rasjonalitet på å skulle forstå noe, og da attpåtil feks hva kunstneren har ment, går man glipp av så mye annet. Noe av det tristeste jeg vet er folk som sier "jeg vet ikke så mye om kunst så jeg går ikke på utstillinger". Eller folk som går med nesen nedi programmet gjennom en hel utstilling og ikke ser noe av det som faktisk finnes i rommet.
Å så hyggelig det er å bli lest.
Jeg la meg tidlig i går, og så ikke kommentarene før nå.
Ordentlig glad ble jeg.
Og Othilie, jeg mente raus, ikke selvutslettende, mind you.
Jeg mente at de vaskene var kjedelige
Men jeg syns vaskene var morsomme..
de så rare ut.
...eh...selvutslettende, nå ble jeg satt ut? Hva mener du? Jeg oppfattet deg som raus og god i din beskrivelse, oppfattet du meg som selvutslettende i mitt forhold til musikk/kunst i min kommentar? Eventuelt til sex? Har jeg tenkt tusen ord mer enn ejg har skrevet og virker ulogisk og uklar?
(jeg leser det jeg skrev enda en gang og...fatter ikke no' og må muligens ta en pause fra fr. Martinsen for hun snakker over hodet mitt, ha-ha. Nå stoler jeg på at du forklarer ting for meg her! Sånn at jeg kan fortsett å kose meg med bloggen din i fremtiden uten å ha den rasuhetsgreia gnagende bak i hjernebarken)
Leste postene dine om Island og ble inspirert forresten!
God natt!
Nei er du gal! Ikke selvutslettende om kunst, nei nei.
Det jeg prøvde å si var en slags trøstekommentar til at du skrev at det gjelder å ta med seg rausheten inn i sexualiteten.
Klart det er det, men jeg prøvde å trøste i tilfelle du stilte altfor strenge raushetskrav til deg selv.
Raus er bra men ikke så raus at man blir selvutslettende.
Var det oppklarende?
God natt.
Ble gnagingen borte fra barken?
Åhhh, (jeg rødmer ikke av skam, jeg notere meg svaret!)...jeg ler meg skakk, jeg hadde sittet og sett på Grey's Anatomy og noe av hjernen døde visst underveis, selv om det var herlig å bare sitte der å bli matet med pene ansikter og universelle problemer pakket inn i fargerikt glanspapir.
Du får ha meg unnskyldt... Og joda, jeg stiller strenge krav til alt, også hvor raus jeg skal være, og det mulig jeg trenger litt trøst:-)
Herregud, jeg er lagd med millioner av gnagsår bakerst i hjernebarken, ett fra eller til...
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden