Begeistring eller boredom?

Jeg bryr meg ikke om kjendiser og overfladisk og det bandet var bedre før, åh! jeg kjeder meg, gid, klappe seg på munnen og gjespe, so bored I am.

Folkens, slapp av

Jeg lar meg ikke lure så lett og innrømmer glatt at det er gøy, men anstrengende, å gå på forlagsfester, og jeg kjeder meg hvertfall ikke.

Neida, la meg være ærlig her, det føles som å være invitert i bursdag til en som er 4 år eldre, jøss, jeg visste ikke at han likte meg? Så kult!

Jeg var innom en debutant på Aschehougs hagefest i sted og tenkte litt på det en forfatter-debutant-kollega av ham sier i Dagsavisen:

– Det er virkelig ingen jeg har lyst å prate med her. Jeg ser jo at kjendisene er her, men hva så? Det er egentlig veldig få norske forfattere jeg bryr meg om. André Bjerke, dersom han hadde levd. Og Ingvar Ambjørnsen. Han er bra. Men jeg liker egentlig best de utenlandske. Bret Easton Ellis og Irvine Welsh. Men det spørs vel om Easton Ellis eller Welsh hadde giddet å komme på en fest som denne uansett. Det er sikkert moro – i hvert fall for noen – å kunne si etterpå at man har vært her og sett med egne øyne. Men festen i seg sjøl?

Han rister på hodet.

– Ett ord: kjedelig.

Jeg ville ikke nevnt dette om ikke,

om ikke debutant-gutten (å hjelp en hersketeknikk glapp cruisekontrollen min) var en av en haug folk som strever for å jobbe frem en kledelig blaserthet som er lite troverdig. Ja, ja.

Nei slipp løs din indre hakeslepp

Jeg syns man gjør livet kjedelig hvis man ikke kan la seg begeistre av Aschehougs hagefest: gratis mat og vin og visuell underholdning.

Jøss, se på Unni Wikan da, hun er jo en bombe der hun står og kaster på håret med strømper med søm, dette kommer slett ikke frem på tv.

Min favoritt fest-venn sa en gang,
- martinsen, kan ikke vi hvese lavt til hverandre alle kjendisene vi ser her?
- Jo, venn, det gjør vi.

Når ble fester ikke overfladiske? Er ikke det poenget nærmest?
Det blir nok tenking og seriøst til hverdags etter min smak.
Kan vi ikke bare tulle litt?

Og jada, jeg gleder meg til Først og Sist begynner snart også

Og alt dette minner meg om han Morgenbladet-tassen (ånei, nå igjen) som så spøkelser på Øya-dag og alle de som blir sinte for at noen drikker kaffe på Grünerløkka samtidig som de har frisyre,
men det får bli en annen gang.