Zappaungene kommer snart

Jeg jobbet i radiOrakel

Det var på 80-tallet, Zappa regjerte i mitt musikalske univers hele det ti-året.

Jeg sto i Drammenshallen, Zappa kom på scenen og startet konserten med å hilse oss.

Og nå kommer Zappaungene snart, jeg syns bare de ser ufordragelige ut, hvertfall han ene. Men så var jo faren en sjarmerende, ufordragelig satan han også.













Jeg var lydtekniker i radiOrakel. Jeg og Anne Chris lagde
3 times-programmer om Frank Zappa.

Vi kosa oss skikkelig, flere netter jobbet vi.
Jeg hørte på programmene om igjen for noen år siden, da husket jeg fortsatt overgangene, sånn som man kan huske hva som kommer neste på en samle-cd akkurat før en sang er slutt.


Min all-time favoritt-plate er We`re only in it for the Money, som var en av mine første platekjøp,
og bare å se på kutt-lista får meg til å høre dem i hodet:
Bow Tie Daddy,
Harry You`re a Beast,
What`s the ugliest part of your Body, Consentration Moon.


Og lyden i hodet av platenavnet Over-nite Sensation, introduksjonene av Jimmy Carl Black. Og ordene One Size Fits All.



Så skulle Zappa komme tilbake til Norge igjen
og vi ba om intervju og fikk det. Han syns sikkert det var artig å snakke med kvinneradioer, han likte å erte feminister,
og de lot seg vanligvis erte.

Men vi likte Zappa

Anne Chris ville snakke musikk med Frank Zappa,
han ble nok ganske sjarmert også av ideen om å snakke ordentlig musikk med en kvinneradio.

Anne Chris spurte om jeg ville være med, men hvor mye jeg enn ville sittet og sett på ham, jeg ville ikke se ut som det fan-et jeg var.

Selv om jeg kunne gjort nytte for meg viste det seg.



















For selv om Anne Chris var vel vant med det tekniske utstyret vårt, og opptaksutsyret var jo tross alt bare en mikrofon, en spiller og ledningen mellom de to, så ble hun også star-struck.

I det hun skulle starte intervjuet fikk hun ikke til sammenkoblingen.

Råstoffet starter med at Frank Zappa hjelper henne med å koble sammen de to og han sier....
du må putte mikrofonledningen inn i mik-inngangen...

Med den mørke, rolige, ironiske stemmen.
Deadly attractive.

Jepp. Slik var det, litt flaut.

Men

Intervjuet slutter med at Anne Chris spurte Zappa hva han planla å spille på konserten den kvelden.
Og han spurte henne hva hun ville høre.

Hun svarte: gjerne Chungas Revenge.

Da konserten startet kom Zappa på scenen og åpnet med å si at han hadde gjorde et intervju med en kvinne fra the feminist radio,
hun ønsket seg Chungas Revenge, så her er den.

Og så

Og så endret han teksten fra Women`s Liberation came creepin`across the Nation, til
Women`s Liberation finally got their own Radiostation.

VG fikk det til at han gjorde narr av oss dagen etter,
men det var feil vet du VG.

Jeg har ikke hørt på Zappa på lenge nå.

Jeg husker en gang jeg haiket, jeg var 18 år og han jeg haiket med spurte hva jeg hørte mest på.

Jeg sa Zappa og han sa det gjorde jeg også før, nå hører jeg på jazz bare.

Og så sa han noe jeg alltid har husket,

- Du vet det kommer til å gå sånn med deg også, du kommer til å begynne å høre på roligere musikk, det kommer med alderen.

Han lærte meg høre-regelen for middelklassen:

Først bråk, så jazz, så klassisk.

Jeg trodde ikke på ham. Nå hører jeg fortsatt gjerne på høyt bråk, men det må være ute, og jeg må drikke og gjerne hoppe.

Hjemme er det melodiøst og sentimentalt og rolig.
Mannen fikk nesten rett. Jeg har ikke begynt med klassisk.

Men Zappaguttene

2 av ungene hans kommer, for å spille gitarsoloer går jeg ut fra.

Jeg lå og skumma i Zappabiografien av Barry Miles i går.

Som mange andre folk som er dedikerte det de holder på med jobbet Zappa 18 timer i døgnet i årevis, unger eller ikke.

Lapp under døra

Datteren Moon Unit sendte en lapp under dørkarmen hans, til Daddy, ikke Frank som han foretrakk å bli kalt.

"I`m 13 years old. My name is Moon. Up until now I have been trying to stay out of your way while you record. However, I have come to the conclusion that I would love to sing on your album.."

Hun la ved hustelefonnummeret og henviste til Gail, agent og mor, og foreslo at hun kunne gjøre her Encino accent eller the Surfer Dood Talk som hun pleide å underholde familien med.

Det ble Valley Girl av den der, hun kalte lappen selv for
"Pay attention to me" i et intervju senere.

Selv om jeg ikke setter på platene hjemme lengre blir jeg glad hvis jeg får høre dem på fest.

Både Frank Zappa og Anne Chris er døde nå.
Sånn går det dessverre av og til i livet.

Jeg hadde garantert gått på konsert med Frank hvis han hadde kommet,
men jeg tror ikke med sønnene.

Og her til slutt er Moon som voksen og Frank som syk.



Annen kultur jeg har anbefalt