søndag, april 23, 2006

Zappaungene kommer snart

Jeg jobbet i radiOrakel

Det var på 80-tallet, Zappa regjerte i mitt musikalske univers hele det ti-året.

Jeg sto i Drammenshallen, Zappa kom på scenen og startet konserten med å hilse oss.

Og nå kommer Zappaungene snart, jeg syns bare de ser ufordragelige ut, hvertfall han ene. Men så var jo faren en sjarmerende, ufordragelig satan han også.













Jeg var lydtekniker i radiOrakel. Jeg og Anne Chris lagde
3 times-programmer om Frank Zappa.

Vi kosa oss skikkelig, flere netter jobbet vi.
Jeg hørte på programmene om igjen for noen år siden, da husket jeg fortsatt overgangene, sånn som man kan huske hva som kommer neste på en samle-cd akkurat før en sang er slutt.


Min all-time favoritt-plate er We`re only in it for the Money, som var en av mine første platekjøp,
og bare å se på kutt-lista får meg til å høre dem i hodet:
Bow Tie Daddy,
Harry You`re a Beast,
What`s the ugliest part of your Body, Consentration Moon.


Og lyden i hodet av platenavnet Over-nite Sensation, introduksjonene av Jimmy Carl Black. Og ordene One Size Fits All.



Så skulle Zappa komme tilbake til Norge igjen
og vi ba om intervju og fikk det. Han syns sikkert det var artig å snakke med kvinneradioer, han likte å erte feminister,
og de lot seg vanligvis erte.

Men vi likte Zappa

Anne Chris ville snakke musikk med Frank Zappa,
han ble nok ganske sjarmert også av ideen om å snakke ordentlig musikk med en kvinneradio.

Anne Chris spurte om jeg ville være med, men hvor mye jeg enn ville sittet og sett på ham, jeg ville ikke se ut som det fan-et jeg var.

Selv om jeg kunne gjort nytte for meg viste det seg.



















For selv om Anne Chris var vel vant med det tekniske utstyret vårt, og opptaksutsyret var jo tross alt bare en mikrofon, en spiller og ledningen mellom de to, så ble hun også star-struck.

I det hun skulle starte intervjuet fikk hun ikke til sammenkoblingen.

Råstoffet starter med at Frank Zappa hjelper henne med å koble sammen de to og han sier....
du må putte mikrofonledningen inn i mik-inngangen...

Med den mørke, rolige, ironiske stemmen.
Deadly attractive.

Jepp. Slik var det, litt flaut.

Men

Intervjuet slutter med at Anne Chris spurte Zappa hva han planla å spille på konserten den kvelden.
Og han spurte henne hva hun ville høre.

Hun svarte: gjerne Chungas Revenge.

Da konserten startet kom Zappa på scenen og åpnet med å si at han hadde gjorde et intervju med en kvinne fra the feminist radio,
hun ønsket seg Chungas Revenge, så her er den.

Og så

Og så endret han teksten fra Women`s Liberation came creepin`across the Nation, til
Women`s Liberation finally got their own Radiostation.

VG fikk det til at han gjorde narr av oss dagen etter,
men det var feil vet du VG.

Jeg har ikke hørt på Zappa på lenge nå.

Jeg husker en gang jeg haiket, jeg var 18 år og han jeg haiket med spurte hva jeg hørte mest på.

Jeg sa Zappa og han sa det gjorde jeg også før, nå hører jeg på jazz bare.

Og så sa han noe jeg alltid har husket,

- Du vet det kommer til å gå sånn med deg også, du kommer til å begynne å høre på roligere musikk, det kommer med alderen.

Han lærte meg høre-regelen for middelklassen:

Først bråk, så jazz, så klassisk.

Jeg trodde ikke på ham. Nå hører jeg fortsatt gjerne på høyt bråk, men det må være ute, og jeg må drikke og gjerne hoppe.

Hjemme er det melodiøst og sentimentalt og rolig.
Mannen fikk nesten rett. Jeg har ikke begynt med klassisk.

Men Zappaguttene

2 av ungene hans kommer, for å spille gitarsoloer går jeg ut fra.

Jeg lå og skumma i Zappabiografien av Barry Miles i går.

Som mange andre folk som er dedikerte det de holder på med jobbet Zappa 18 timer i døgnet i årevis, unger eller ikke.


Lapp under døra

Datteren Moon Unit sendte en lapp under dørkarmen hans, til Daddy, ikke Frank som han foretrakk å bli kalt.

"I`m 13 years old. My name is Moon. Up until now I have been trying to stay out of your way while you record. However, I have come to the conclusion that I would love to sing on your album.."

Hun la ved hustelefonnummeret og henviste til Gail, agent og mor, og foreslo at hun kunne gjøre her Encino accent eller the Surfer Dood Talk som hun pleide å underholde familien med.

Det ble Valley Girl av den der, hun kalte lappen selv for
"Pay attention to me" i et intervju senere.

Selv om jeg ikke setter på platene hjemme lengre blir jeg glad hvis jeg får høre dem på fest.

Både Frank Zappa og Anne Chris er døde nå.
Sånn går det dessverre av og til i livet.

Jeg hadde garantert gått på konsert med Frank hvis han hadde kommet,
men jeg tror ikke med sønnene.

Og her til slutt er Moon som voksen og Frank som syk.



Annen kultur jeg har anbefalt

30 Kommentarer:

Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Jeg liker postene du skriver om musikk og artister! Jeg har aldri selv vært spesielt begeistret for Zappa, men veldig mange venner var svorne Zappa-fan. Så det var morsomt å lese det du skriver her, og fine bilder som alltid.
Radio Orakel hørte jeg en del på da jeg var student i Oslo på 80-tallet.
Jeg sysler forresten med tanken på noen poster i bloggen min om konserter jeg var på før i tiden, med bilder... Men det blir ikke på en stund ennå!

24 april, 2006 22:43  
Blogger fr.martinsen sa ...

takk!

Og denne er jo ikke ferdig ennå heller. Du tar åpenbart ikke regi på instruksjonene øverst på siden, de jeg legger ut mens jeg fortsatt jobber med posten.

Men kos var detå høre.

Og nå er den ferdig, snart...

Ja til konserter før i tiden hos Skorpionkvinnen.

24 april, 2006 22:47  
Blogger Jarle Petterson sa ...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

24 april, 2006 23:32  
Blogger Jarle Petterson sa ...

Glem det forrige kommentarforsøket. Jeg kom på en gammel Zappa-slått, som ved nærmere ettertanke slett ikke var Zappa. Nok av det. Jeg har visst, helt og aldeles utilsiktet, gjort mentale distraksjoner til et slags varemerke. Tror jeg nok.

24 april, 2006 23:40  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men, du gjør meg nysgjerrig, hvilken slått var det som gjorde deg så forvirret?

24 april, 2006 23:47  
Blogger Einar sa ...

Stilsikkert og elegant essay, en fryd å lese. Disse musikkessayene dine hadde fortjent å samles mellom to permer.

25 april, 2006 00:22  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk for fine ord.

25 april, 2006 07:43  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Jo jeg så instruksjonene dine, men var nysgjerrig vettu ;-)

25 april, 2006 08:58  
Blogger Jarle Petterson sa ...

Det er det som er det litt pinlige, ser De, fruken Martinsen. Den påtenkte trillen ble etterfulgt av en Zappa-slått, som jeg i farten ikke husker. Vi snakker mixed tapes her nå, av det utpregede vorspiel-slaget. De var som regel preget av litt aparte ting, som Indians in Moscow og Dean Martin. Mye Martin. Men også av slike viser som jeg feilaktig kom til å trekke inn her: Willie Nelsons og Santanas versjon av They all went to Mexico (en yippie-kiayay-giddy-up-feel-good-trall på linje med Prefab Sprouts Cowboy Dreams). Zappa derimot, hadde jeg nok et litt distant forhold til, så De kan skjønne min forferdelse da jeg begikk blemmen å trekke ham inn i assosiasjonsrekken oppi her.

Om det på noe vis er formildende, har jeg alltid satt svær pris på Laurie Anderson, og, i noen grad, Joni Mitchell. Litt av et menasjeri, det der. Mitchell, Young, Taylor, Simon og de andre hippie-hippie-shake-pikene og guttene.

Jeg beklager digresjonene. Og den innledende mistakelsen, naturligvis.

Tusen takk ellers, for fascinerende lesning. Som alltid.

25 april, 2006 09:48  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Ja, Dean Martin er fin vorspiel-musikk!! Jeg vokste opp med hans musikk. Men den ble ikke godkjent av musikkpoliti-venner på 80-tallet...

25 april, 2006 14:13  
Blogger Elvis Bling Laden sa ...

Heh! Jeg har faktisk hørt denne historia før. Jeg var også innom radiOrakel, bare ti år seinere, og "Womens liberation has got their own radiostation" var ihvertfall da en legende.. Morsomt. Jeg skulle likt å høre innslaget, da. Finnes det forstatt? Kunne vært kult om det lå på websidene. Det høres jo bra ut.

25 april, 2006 15:16  
Anonymous Anonym sa ...

Hvor får man Zappa-bootlegs?

Gruman

25 april, 2006 16:32  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Gruman, jo de får man kjøpt i små butikker i USA.

Hei Elvis Bling. Jo de fins sikkert fortsatt i radiOrakel, på spolebånd, vi sparte på masse arkivmateriale. Og i min kassett-bag er de med støv på.

Når du sier det kommer jeg vel nesten på at vi lagde jingle av den der, det kan ha vært den du har hørt.

For vi fikk lyden av Sveriges Radio som heldigvis var der og tok det opp og ga det til oss.

25 april, 2006 21:28  
Anonymous Anonym sa ...

Mitt kjennskap til Zappa begrenser seg til Bobby Brown + at han var en kul fyr. Det burde jeg sikkert ikke innrømme, men skitt au.
Så det var i grunnen greit med denne innføringen :-)

26 april, 2006 17:04  
Blogger fr.martinsen sa ...

Innføring? Bobby Brown?
Dette var jo ikke innføring i noe annet enn meg selv, var det det da...?

La meg se på det i edru tilstand.

27 april, 2006 00:47  
Anonymous Anonym sa ...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

27 april, 2006 01:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og den kommentaren over her som jeg har fjernet var bare en reklame. Nå er jeg riktignok edru men på jobb, så min ambisjon om alt-om-Zappa-på-20-linjer får jeg prøve å få til i kveld.

27 april, 2006 09:28  
Blogger fr.martinsen sa ...

Zappa-kortversjon til Grubleline:

Frank Zappa hadde en enorm produksjon av musikk med hovedvekt på rock som han lagde sin egen spesielle mix av, han blandet inn jazz, hadde et voldsomt, rikt og uforutsigbart lydbilde, med brudd og lekenhet.

Tekstene var ofte satiriske, han sparket i vei i alle retninger, og var ikke engstelig for å bruke tabuord.

Han lagde også musikk for symfoniorkestere og var inspirert av de moderne komponistenee Varese og Stravinski og venn med Arne Nordheim.

Nå angrer jeg på hele kortversjonsprosjektet, jeg høres ut som et leksikon. Leksikon er ikke morsomt.

27 april, 2006 19:32  
Anonymous Anonym sa ...

Haha, takk for det! Føler meg nesten beæret :-)
En kortversjon er en kortversjon, og jeg syns du fikk mye info inn på de få linjene, lettfattelig.

Jeg burde absolutt kjøpe meg noe av Zappa, det vet jeg nok. Jeg har lenge tenkt at jeg burde sette meg mer inn i ham. Men du vet hvordan det er... Sånt har lett for å ikke bli noe av.
Hva anbefaler du å kjøpe, sånn til å begynne med..?

27 april, 2006 20:06  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men burde man nå egentlig høre på musikk man syns man burde høre på, jeg er ikke så sikker på det, det blir litt strengt.

Samtidig har jeg selv likt å høre og lese og kjenne til navn som stadig dukker opp, så

Kanskje Thing Fish. Såvidt jeg husker fra hodet så har den endel melodiøse pop-elementer sånn som Bobby Brown hadde. Dessuten er den morsom.

Og nå stoler vi på husken min, for det er akutt medietørke her i huset, ikke cd, dvd eller tv.

Alt pga en eneste ledning.

27 april, 2006 22:23  
Anonymous Anonym sa ...

Haha, ok, noterer og tar med lapp i musikkbutikk! :-)

Ja, det er litt strengt å følge stemmen i magen om sånt. Men samtidig så bør man vel prøve å skaffe seg en god musikalsk oppdragelse, selv om den kommer sent? Og Zappa har alltid vært der, som en slags dårlig samvittighet; jeg 'vet' at han er bra, og viktig, og jeg føler på meg at jeg vil like ham :-)
Jeg ser du har skrevet noe om Waits nå, det skal jeg lese, der er jeg på mye tryggere grunn når det gjelder kunnskap :-)Er stor fan.

27 april, 2006 22:39  
Blogger fr.martinsen sa ...

Leksikonet fyller ut med at han jo var flink musiker, og hadde med seg veldig flinke musikere også.

Og så var det massevis av tøys, ikke noe selvhøytidelighet der i gården, tull og tøys, deilig var det.

28 april, 2006 16:49  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg så Grand Mothers i går. Jeg oppdaget at Zappa var mer enn bare Zappa.

29 april, 2006 23:52  
Blogger Bår sa ...

Skummelt det der med jazzen og den melodiske sveklingmusikken som kommer snikende med alderen. Jeg børsta nylig støvet av The Grand Wazoo og liveplata You Can't do that on Stage anymore 4, og det var veldig flott. Han har en monolog der, en parodi på the Doors' the end-monolog, helt utrolig artig og virtoust gjennomført.

Jeg ble nesten frista til å ta turen til avkom-konserten i mai, men så lenge man ikke får høre den stemmen og de formuleringene hans ...

Veldig fin post, fr. martinsen, i det hele tatt en veldig fin blogg.

Jeg kan forresten skryte bittelitt av at jeg møtte Jimmy Carl Black i Kongsberg for et par år siden. Han kunne fortelle at han har emigrert til Tyskland og nekter å flytte hjem så lenge Bush er president.

30 april, 2006 00:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Jafro, jeg prøvde å legge kommentar på siden din, men det virket ikke.

Jeg trodde nesten ikke det fantes så seriøse Zappafans nå for tiden.

Interessant å lese om konserten, jeg må kanskje tørke av meg den negative minen jeg også.

Hei bår,
jeg husker bare platetitlene du nevner, men det er svung over dem, særlig den siste syns jeg.

Men monologene ja, de var noe for seg selv, og snakk om stemme og måte å fortelle på. Da jeg kommenterte kommentaren din under Laurie Anderson-posten under her, så glemte jeg jo Zappa! Hvis Zappa var den som fortalte god-natt-historier ville jeg heller ikke stått opp igjen.

30 april, 2006 17:41  
Anonymous Anonym sa ...

Usj. Fælt at bloggen min ikke virket da. Virket selvsagt nå når jeg testet den. Men jeg har et ganske strengt spamfilter, så hvis du brukte ord som viagra, terje maarstad, eller cialis i posten din, så ble den sikkert slettet automatisk.

JEG skal forresten på Zappaungene den 18. mai, ser fram til det :-)

01 mai, 2006 02:41  
Anonymous Anonym sa ...

Tror damen på det nederste bildet er eldstedatteren Moon.

Zappa plays Zappa var utrolig bra!

03 mai, 2007 01:06  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja, såklart, takk, skrivefeil, jeg fikser det sannelig opp nå.

05 mai, 2007 15:30  
Blogger Unknown sa ...

Hei, man skal ikke skue hunden på håret - jeg var selv så heldig å møte Dweezil etter den andre ZPZ konserten jeg var på på Centrum Scene, og en mer sympatisk mann skal man lete lenger etter. Først kjører han et 3 timers show (som har sier selv, i føle kontrakten er han bundet til å spille i 1,5 time), deretter blir han igjen på scener i en halvtimes tid for å hilse på publikum og selvfølgeløig skrive de obligatoriske autografene. I tillegg viste han tydelig både ydmykhet og en takknemlighet over mottakelsen han fikk (dette kunne jo endt opp med en dårlig kopi av noe som en gang var stort - eller som Sex Pistols manager Malcolm Mc Laren sa det så treffende "flogging a dead horse"), men dette var lang i fra noen dårlig kopi eller etterligning. Han står seg mer enn godt nok alene. Jeg skal på min 3. ZPZ konsert 9/6, og gleder meg virkelig. Håper på å få slått av en prat med Dweezil da også.

18 april, 2009 22:49  
Blogger fr.martinsen sa ...

Dette er en av de tingene jeg elsker med internett, to år etter at jeg skrev noe får jeg er interessant kommentar fra en med egne erfaringer, takk for det jorgen k.

19 april, 2009 01:29  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden