Hvorfor kle på seg egentlig?

Jeg lurer på om jeg skal slutte med klær. Utover akkurat det at jeg har på meg noe. I mitt walk in closet skal det nå være scrapbook-bokser med avisutklipp med bloggideer. Og ut med skohylla, skoene får Vampus.

Ingen lek med farger mer

I klesskapet skal det være svært få klær: T-skjorte, bukse, shorts. Ingen variasjon, matching, miksing, og hvertfall ingen lek med farger. Alt skal vaskes i samme maskin.
Ikke noe lure på hva man skal ha på seg.
Ett antrekk av morsommere type innvilget til fest.

Ingen frisyre heller fra nå av

Panneluggen rett av, resten i hestehale som klippes rett av innimellom. Hvorfor kan man ikke klippe seg selv egentlig?
Hvor galt kan det gå?

Det skal bli slutt på sminke

På badet blir det ryddig og rent, folk kan huske meg sånn jeg var på mitt peneste. De som trenger kan få et bilde å henge opp.

På vintern er det parkdress og lue, aldri mere fryse.

Hvis jeg vil tiltrekke meg noen vrikker jeg bare på rumpa.
Hvis jeg vil uttrykke meg skriver jeg en bloggpost.

Det blir jo også et tydeligere språk, enn at kollegene mine nå må forstå hvor kul jeg er fordi jeg blander røfft og feminint, dyrt og lafsete på akkurat den måten.

Jeg har stilt for store krav til omgivelsene mine, at de skulle tolke meg riktig med de klærne. Fra nå av blir det rene ord for penga.
Har de ikke klart for seg hvordan jeg er etter noen år på jobben kan de lese seg til kunnskap her.

Fra øyenskygge til photoshop

Noen slutter å blogge for å bruke kreativiteten sin andre steder. Jeg slutter med pynting for å blogge bedre. All min kreative kraft flyttes nå fra øyenlokkene mine som har vært så skjønne hittill til bildebearbeiding.
Det skal bli vakkert.