Noe blant mye
Man stirrer frem noe, én detalj blant mange andre i synsfeltet, det som interesserer en mest. Stirrer er for sterkt. Man ser frem katten i stolen, blomsten i enga, gutten i mengden.
Øyet fokuserer frem det som anses som viktig av resten av hjernen på en mye bedre måte enn kamera. Kameraet mitt har ingen hjerne. Kameraet mitt har ikke tilgang til min hjerne, med barndommens preferanser. Hangen til å like tang i havet, fugler, surfere.
Luktesansen min lukter også frem tanglukt, tjærelukt, andre elskede lukter, fremfor de jeg er mer likegyldige overfor.
Å skrive frem, det uttrykket irriterer meg.
Det høres jålete ut.
Skriv. Si skriv.
Men kanskje er det likevel det samme med skrift som med blikk. Og lukt. Man drar frem noe blant mye.
Øyet fokuserer frem det som anses som viktig av resten av hjernen på en mye bedre måte enn kamera. Kameraet mitt har ingen hjerne. Kameraet mitt har ikke tilgang til min hjerne, med barndommens preferanser. Hangen til å like tang i havet, fugler, surfere.
Luktesansen min lukter også frem tanglukt, tjærelukt, andre elskede lukter, fremfor de jeg er mer likegyldige overfor.
Å skrive frem, det uttrykket irriterer meg.
Det høres jålete ut.
Skriv. Si skriv.
Men kanskje er det likevel det samme med skrift som med blikk. Og lukt. Man drar frem noe blant mye.
innlegg av fr.martinsen på
18:51
3 Kommentarer:
Flott sagt :)
På et eller annet tidspunkt blir jo du rett og slett nødt til å samle noen av alle betraktningene dine mellom to permer, altså. Helt ærlig.
Takk for oppmuntrende ord. Jeg er i villrede hvordan jeg skal gripe det an. Det ligger og putrer i bakhodet.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden