Dalloway og meg
I flere tiår har jeg ikke fått til å lese Mrs Dalloway, bokstavlig talt. Nå i jula kunne jeg det, det var lett. Jeg ble forbauset.
Jeg forsøkte første gang da jeg var i begynnelsen av 20-åra. Deretter prøvde jeg med års mellomrom. Jeg tok boka ut av hylla og tenkte, hei: Så vanskelig kan det ikke være. Jeg hadde glemt hvor vanskelig det var. Ingen av de andre sa det var vanskelig og jeg skjønte meg ikke på meg selv.
Jeg kom ikke forbi side 2, jeg klarte ikke å flytte tankene mine inn i setningene etterhvert som de kom. Hvem snakket om hva, hadde ikke peiling. Jeg prøvde å lese i hurtig flyt, eller langsomt setning for setning. Da jeg flyttet for 12 år røyk fru Dalloway ut av boksamlingen.
Men så i juleferien bladde jeg tilfeldig i et eksemplar i huset jeg var i, og nå kunne jeg lese. Hva var det som hadde vært umulig, at setningene kommer fra forskjellige personer uten at hun sier fra, hvem referer til hva nå, vet ikke. Men nå var det ikke vanskelig mer.
Jeg har lest mye mestparten av livet, så det er ikke det.
Jeg forsøkte første gang da jeg var i begynnelsen av 20-åra. Deretter prøvde jeg med års mellomrom. Jeg tok boka ut av hylla og tenkte, hei: Så vanskelig kan det ikke være. Jeg hadde glemt hvor vanskelig det var. Ingen av de andre sa det var vanskelig og jeg skjønte meg ikke på meg selv.
Jeg kom ikke forbi side 2, jeg klarte ikke å flytte tankene mine inn i setningene etterhvert som de kom. Hvem snakket om hva, hadde ikke peiling. Jeg prøvde å lese i hurtig flyt, eller langsomt setning for setning. Da jeg flyttet for 12 år røyk fru Dalloway ut av boksamlingen.
Men så i juleferien bladde jeg tilfeldig i et eksemplar i huset jeg var i, og nå kunne jeg lese. Hva var det som hadde vært umulig, at setningene kommer fra forskjellige personer uten at hun sier fra, hvem referer til hva nå, vet ikke. Men nå var det ikke vanskelig mer.
Jeg har lest mye mestparten av livet, så det er ikke det.
Men sånn er det
Vi forstår noe, andre ting ikke, hele avsnitt, følelser. Vi rister på hodet av hverandre og oss selv, eller bærer over.
innlegg av fr.martinsen på
12:41
3 Kommentarer:
Så rart, jeg tenkte på akkurat det i dag, at noen bøker bare står bom fast, og en vakker dag løsner det likevel.
Jeg gikk forbi noen bøker i egen hylle som butter i mot, og tenkte at kanskje nå snart?
Mrs. Dalloway kom jeg på ett eller annet vis gjennom på pensum en gang, det er jo en ganske liten bok, men ingenting festet seg særlig. Så det spørs om jeg har lest den veldig på skrå.
Kanskje jeg må lese Mrs. Dalloway nå snart. Den står her i gulnet pocket.
Jeg hadde virkelig ikke ventet det etter så mange år som lesende. Men sånn er det åpenbart, noe siger stadig inn i skallen, mye renner ut.
Jeg får ikke lest nok for tida, jeg tenkte også jeg skulle gjenlese noen av de gamle, men så er det mange nye i kø også. Og gamle som jeg aldri har lest.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden