I bar-spritbutikk i Venezia

Cantinone Già Schiavi har ligget her lenge. Du kan kjøpe alkoholen din her, utvalget er stort og du kan også få en smak og en diskusjon før du bestemmer deg er du god kunde. Men så kan du ta deg en støyt og en bit.

Bitene er så smakfulle. De lages på bakrommet og kommer på stadige brett ut, for alle vil ha, pålegg på loffbiter.

Det er et sted med god stemning. Jeg legger bildene her sånn at du også kan komme deg dit. Og sånn at jeg kan huske det neste gang jeg drar. Jeg har enda folk i nærheten som jeg ikke har fått vist Venezia.
Biten jeg måtte ta flere ganger var tørkafisk-biten. Dried fish cream var mos av tørrfisk og olje. Fisken hadde vært i oljen to dager før den kunne bli mos. Min favorittbit hadde også hvitløk i. Hvorfor lager vi ikke sånn i Norge?

I Nord-Norge er det bare 20 år siden noen fant på å ta tørrfisken inn på restaurant og lage middag av den i "grilla tørrfisk". Bortsett fra det er det bare å spise den bar i biter. På Island har jeg lært å dyppe bitene i smør, det er kjempegodt. Vi er så lite innovative på å utvikle eget råstoff. Vi eksporterer jo massevis av tørrfisk til Italia. Så hvorfor importerer vi ikke flere spisevaner?

Vi sto der lenge, tre glass og 6 biter hver. Alle typer mennesker var der. Mange lokale menn i arbeidsklær kom innom for større brødskiver og et glass. Tynne italienske menn i dress. Turister som oss. Og Angelina Jolie med Brad Pitt og alle ungene hadde plutselig hoppet ut av en påhengsmotorbåt for noen år siden, det hang et gammelt avisoppslag om at hun var i Venezia ved disken.

De hadde også vin til en euro glasset for den på budsjett.

En gang var de i New Yorks Times sitt reisemagasin. Bra det, så finner folk frem til de gode stedene.

Og se på dette.

Den gangen vannet steg sånn at det gikk opp til knærne rett utafor.