I´ll never come to this place again!

Jeg satt inntil ganske nettopp på en kafé i New York og hygget meg. Det er en bokkafé som heter Housing Works: gamle bøker, Patti Smith som foredragsholder, frivillige hjelpere, overskuddet går til fattige boligløse.

Jeg drakk kaffe, tipset rikelig for de fattiges skyld, jobbet på pc-en og så innimellom rundt meg på barn og voksne som gjorde lekser sammen, en fyr som leste avisen, et par pc-folk, flere tomme bord. En gemyttlig stemning og de deilige små distraksjonene som gjør det så godt å jobbe.

Jeg var mitt i min andre kaffe, helt etter drikkerytmen - jeg kjenner mine kafégjest-plikter, da en mager fyr i 60-åra med grått hår i hestehale kom bort til meg og forklarte at siden jeg satt der med pc kunne jeg ikke sitte der. Hm? Det var i rekka ved den veggen der borte at folk med pc kunne sitte. Men det er ikke noe ledig der. Nei, det er ikke ledige bord, men det er empty spaces.

Det tok litt tid før jeg skjønte konseptet. Empty spaces betydde at siden jeg var en pc-kaffe-drikker måtte jeg gå bort og sette meg ved samme bord som andre pc-kaffe-drikkere. Til tross for at det altså var flere ledige bord i det som viste seg å være ikke-pc-avdelingen.

Men hva er problemet? sa jeg. Jeg sitter jo her og kjøper like mye som sidemannen og det er fortsatt ledige bord til andre som måtte komme inn.

Men det var bare sånn reglene var, ingen logiske argumenter, noe som får meg til å implodere og kjenne meg som et barn: Nå er det slik som far sier og så snakker vi ikke mer om det.

Han hadde forresten to argumenter, men de var labre: Det er flere kaféer i New York med pc-regler, og det finnes biblioteker der man kan sitte og arbeide.

Jeg klarer meg dårlig i møte med mangelen på logikk så jeg sa at jeg syns det var en svært unfriendly regel og den magre 60-åringen som, pardon my french, så ut som han hadde drukket for mye urtete, sa at han syns det var synd jeg følte det på denne måten.

Jeg skulle gjerne kunne rapportere at jeg avsluttet mer glamourøst, men jeg pakket sammen sakene mine og sa med høy stemme: I´ll never come to this place again! I´ll never come to this place again!