Lena Dunhams bok

Jeg syns omtrent motsatt av VGs anmelder. Jeg syns ikke Lena Dunham er hysterisk morsom. Det som er ment å være vittig syns jeg blir fjollete. Derimot syns jeg alle samleiene og forelskelsene virkelig gjør nytten sin. Hvorfor setter vi oss i seksuelle situasjoner som gjør oss vondt?

Og hvem har ikke opplevd å være tiltrukket av en drittsekk? spør Aftenpostens anmelder, blasert. Jeg synes alle tekstene som handler om nettopp det har sin store misjon: Kjenn igjen de situasjonene du ikke egentlig vil være i og fatt mot til å forlate dem. Enklere sagt enn gjort mange ganger. Desto bedre å kunne lese om dem.