Jeg har Woyzeck i hodet

Tilfeldighetene ville det slik at jeg har sett forestillingen "Woyzeck" på Det Norske Teatret to ganger i løpet av denne uka. Og der jeg var litt forbeholden første forestilling (jeg likte krøplingen, Silje Storsteins rolle og Lasse Kolsruds utroper) så sitter jeg med mer av forestillingen og mye mer av musikken i hodet i kveld. Nå har jeg lyst til å se den en gang til, og ha teatermusikken på cd.

Forestillingen varer bare 1 time og 25 minutter. Man burde kunne stikke innom, ha klippekort, få halv pris rett før det begynner. Man burde kunne vanke der. Riktig så lykkelig som på Black Rider er jeg ikke, men det skal mye til å slå den.

Stykket handler om en fattig soldat som selger seg til medisinske eksperimenter og brytes ned, han ser på at kjæresten velge en annen og så tar han livet av henne. Denne nye versjonen av fortellingen til Georg Büchner er det Robert Wilson, Kathleen Brennan og Tom Waits som har lagd. Robert Wilson har lagd Black Rider med Tom Waits i Norge, Tyskland og Danmark tidligere og Peer Gynt i Norge blant annet, og jeg har gledet meg til at det siste samarbeidet mellom Tom Waits og Robert Wilson, Bonnie and Clyde, skulle ha verdenspremiere i København i november og så komme til Norge - men når jeg nå googler etter det, ser jeg at hele forestillingen er utsatt. Skitt, håper Tom Waits har det ok.

Jeg skulle gjerne ha gått på BAKSNAKK på teatret i morra halv sju, men det kan jeg ikke. Da skal kulturstudiefyr Helge Jordheim, regissøren Lasse Kolsrud og dramaturg Mari Moen snakke om stykket.